Hopp til innhold

Øst-Finnmark blir angrepet av lauvmakk

Altende lauvmakk spiser opp store deler av bjørkeskogen i Øst-Finnmark atter en gang.

Nærbilde av oppspist ungskog

OPPSPIST: Slike scenarioer er vanlige i området.

Foto: Oddmund Aslaksen

Naturentusiast i Tana-området Oddmund Aslaksen forteller om en annerledes lauvmakk enn tidligere.

Før i tiden var det en større grønn makk som regjerte i Øst-Finnmark, nå har den fått sin etterkommer.

Denne makken har en svart lignende farge med en stripe og er mye mindre enn tidligere, men fortsatt like sterk.

– Forrige helg spiste den opp bladene på et helt nytt tre på under et døgn, forteller Oddmund Aslaksen.

Portrett foto av Oddmund Aslaksen

NATURENTUSIAST: Oddmund Aslaksen.

Foto: Oddmund Aslaksen

Fjellsidene blir mørkere og mørkere noe som er blitt en gjenganger rundt omkring i området.

Tidligere angrep av lauvmakk

– For rundt 10 år siden ødela lauvmakkene nesten hele skogen i Øst-Finnmark. Bare de sterkeste kvistene ble igjen, forteller Aslaksen.

Bjørkangrep for 12 år siden

BJØRKANGREP: For 12 år siden i Tana-området.

Foto: Oddmund Aslaksen

Han husker også et lauvmakk angrep på 60-tallet i Tana, da spiste lauvmakken opp alt. Hele skogen morknet og de råtne trestokkene synes fortsatt.

Redd for at skogen forsvinner

Om lauvmakken flytter seg til flere områder er Aslaksen redd for at skogen vil forsvinne om ikke bjørken selv klarer å lage et selvbeskyttende stoff.

Han forteller om et eksempel i Nesseby og oppover mot Skippagurra der hele bjørkeskogen har morknet. Der finnes det ikke lenger skog.

Skader etter lauvmakkangrep

OPPSPIST: Flere bilder på hvilke skader lauvmakken gjør.

Foto: Oddmund Aslaksen

Naturen endres

I de områdene hvor bjørka er oppspist, er det nå mye mer grønt gress.

Dette er et eksempel på hvordan naturen blir påvirket av mye lauvmakk.

Oppspist rotskudd

GRØNT GRESS: Oppspist bjørk kan føre til mer grønt gress

Foto: Oddmund Aslaksen

Når bjørka forsvinner faller makken på bakken og begynner å spise lyng, når lyngen da forsvinner begynner gresset og gro, sier naturentusiast Oddmund Aslaksen.

Om man hadde hatt sauer kunne dette vært gode gjeteområder, legger Aslaksen inn.

Disse naturendringene kan også være en ulempe for fuglejakt i området. Ved høyt gress vil dette kunne irritere øynene til hundene noe som kan føre til at øynene hovner opp.

Avslutningsvis håper Aslaksen på en veldig kald vinter slik at insektene dør ut. Han synes det er trist om skogen forsvinner.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.