Hopp til innhold

Lanseres som presidentkandidat

Mariann Wollmann Magga (46) fra Sør-Varanger ble i helga nominert på førsteplass på Arbeiderpartiets (Aps) sametingsvalgliste i Østre valgkrets.

Mariann Wollmann Magga

VIL BLI PRESIDENT: Mariann Wollmann Magga (46) ble i helga lansert som den tredje presidentkandidaten til Arbeiderpartiet.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Jeg synes det var veldig hyggelig å bli vist den tilliten både fra nominasjonskomiteen og nominasjonsmøtet. Det er jeg veldig glad for, sier Mariann Wollmann Magga.

Wollmann Magga er stolt av å være den første samen fra Sør-Varanger på førsteplass på sametingsvalglista.

– Jeg ønsker å jobbe for hele valgkretsen og samle hele valgkretsen. Det er to kommuner som ikke er representert på lista, og disse er Berlevåg og Båtsfjord. Jeg ønsker å representere velgerne i disse kommunene også, sier Wollmann Magga.

– Stiller som presidentkandidat

Før nominasjonsmøtet var Marianne Balto den største favoritten til å bli nominert på førsteplass på Aps liste i Østre valgkrets. Hun takket imidlertid nei til både renominasjon og til å bli partiets presidentkandidat. Balto forklarer det med at hun ikke lenger er motivert nok til å fortsette på Sametinget.

Marianne Balto

VIL IKKE BLI PRESIDENT: Marianne Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg ble spurt av nominasjonsmøtet om jeg vil stille som presidentkandidat og det har jeg takket ja til. Det betyr at jeg er en aktuell kandidat under nominasjonsmøtet som holdes i Tromsø 8. desember, bekrefter Wollmann Magga.

Mariann Wollmann Magga er gift og har to barn. Hun er selvstendig næringsdrivende (Rein Data) og reindriftsutøver.

– Jeg ser at det er mange uløste oppgaver i samepolitikken. Jeg har sett at det er områder, som er utenfor samisk språkforvaltningsområde, som har ulike rettigheter. Jeg vil jobbe for at man skal få større likhet for samene uavhengig av hvor de bor, forklarer Wollmann Magga.

Hun nevner et eksempel:

– I samiskklassene utenfor det samiske språkforvaltningsområdet må det være ti elever som ønsker å ha opplæring på samisk før de har rett til slik opplæring. Det er eksempel på at det er ulik behandling, påpeker Wollmann Magga.

Tre-fire presidentkandidater

Wollmann Maggas ja til å stille som presidentkandidat betyr i praksis at Ap per dags dato har minst tre presidentkandidater. I tillegg til kvinnen fra Sør-Varanger har allerede Willy Ørnebakk og Vibeke Larsen blitt lansert som kandidater. I tillegg er det også snakk om at Jørn Are Gaski vil være en aktuell kandidat.

Ingen av disse aktuelle presidentkandidatene behersker noen av de samiske språkene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vibeke Larsen, Jørn Are Gaski og Willy Ørnebakk

VIL BLI PRESIDENT: Vibeke Larsen, Jørn Are Gaski og Willy Ørnebakk.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Det blir jo en prosess frem mot det møtet som er en treukers tid. Jeg håper jo at vi klarer å ende opp med å stå samlet etter dette møtet. Det vil nok være en kamp om toppvervet, og det skal det jo også være, mener Wollmann Magga.'

Hvor bred støtte har du internt i pariet?

– Jeg har ikke gjort noen sonderinger. Jeg har nettopp blitt forespurt om jeg ønsker å være presidentkandidat og det har jeg takket ja til. Noen ytterligere sonderinger har jeg ikke gjort, svarer Mariann Wollmann Magga.

På de neste plassene på Aps liste i Østre valgkrets er:

2. Knut Store fra Nesseby, 3. Ragnhild Melleby Aslaksen fra Vadsø, 4. Jon Arild Aslaksen fra Tana, 5. Hanne Iversen fra Nesseby.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK