Langløpsbragd som det fortsatt lukter svidd av

– De som gikk verdens lengste skirenn for 136 år siden, var noen skikkelige hardhauser, sier lektor Hartvig Birkely.

Hartvig Birkely

SKIHISTORIE: Fra han var liten har Hartvig Birkely interessert seg for skihistorie. I 1994 ga han ut boken «I Norge har lapperne først indført skierne». Tittelen er et utsagn fra Fridtjof Nansen i boka «Paa ski over Grønland».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Birkely fra Porsanger i Finnmark er over gjennomsnittet interessert i langrenn. Han har grunnfag i sosialantropologi, arkeologi og samisk. 73-åringen har også hovedfag fra Idrettshøgskolen.

Han har dermed ikke unngått å få med seg rekordjakten i det norske langrennsmiljøet.

Først hadde Aukland-brødrene tilbakelagt 516 km på 31 timer.

Rekorden ble slått noen dager senere av Henrik Sollie. På 32 timer gikk han over 520 km på ski.

Selv om Birkely er imponert over dagens langrennsløpere, er det andre i skihistorien som har gjort minst like stort inntrykk på ham.

500 km på to døgn

Nordenskiöldsloppet som går fra Jokkmokk til Kvikkjokk i Sverige, er verdens lengste skirenn (ekstern lenke)

Rennet på 220 kilometer er dermed ikke akkurat noe vanlig påskeskirenn.

Det ble arrangert for første gang i 1884. Paava-Lars Nilsson Tuorda fra Jokkmokk i Sverige vant løpet. Tiden endte på 21 timer og 22 minutter.

Birkely mener det som skjedde før og etter løpet er minst like imponerende.

– I tillegg til selve løpet på 220 km, hadde noen av deltakerne gått over 10 mil til startstedet. Etter rennet gikk de samme distanse hjem igjen, sier han.

Det fantes selvfølgelig ikke oppkjørte skiløyper. 30 cm med nysnø hadde laget skikkelig klabbeføre. Treskiene de gikk på veide et par kilo hver.

Bragden blir ikke mindre imponerende av at løperne nesten ikke fikk noe å spise mens rennet pågikk.

– De som skulle servere på matstasjonene rakk rett og slett ikke fram, før løperne passerte, sier Birkely.

Skjermdump fra Svenska Dagbladet. Fra polforsker Adolf Nordenskiölds ekspedisjon til Grønland.

GRØNLAND 1883: Fra polforsker Adolf Nordenskiölds ekspedisjon til Grønland. Fra venstre ses Paava-Lars Nilsson Tuorda og Anders Rassa. (Skjermdump fra Svenska Dagbladet.)

Foto: Skjermdump

Nansen måtte overbevises

Tuorda var en av to samer som var med polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld til Grønland i 1883.

Under en rekognoseringstur gikk de to samene 460 km på 57 timer. De kom utmattet tilbake.

Etter ekspedisjonen var det få som trodde på denne historien.

Fridtjof Nansen var blant dem som tvilte på at det gikk an å gå så langt på ski på 57 timer.

I april 1884 inviterte Nordenskiöld til skirenn. Nansen måtte overbevises.

Fridtjof Nansen og grønnlandsekspedisjonsmedlemmer

UT PÅ TUR: For samer var ski en selvfølge når de var med på ekspedisjoner i polare strøk. Bildet viser medlemmer fra Nansens Grønlandsekspedisjon i 1888.

Foto: Siems & Co./eier: Nasjonalbiblioteket, bldsa_f3b030

– Stygg skiteknikk

40 år før Nordenskiöldrennet ble verdens første skirenn for sivile arrangert i Tromsø.

Allerede da satte samer og kvener standarden for dagens skiteknikk.

De brukte to staver og hadde kortere ski.

Nordmenn hadde tradisjonelt lengre ski, og brukte fortsatt bare én stav.

Vinneren av Vasaloppet i 1929, den samiske skiløperen Johan-Abram Persson fra Arjeplog i Norrland, brukte også to staver.

Denne skiteknikken ble gjenstand for diskusjoner, forteller førsteamanuensis i lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Alta, Helge Christian Pedersen.

Helge Christian Pedersen

DOKTORGRAD: Helge Christian Pedersen, ved UiT har skrevet doktorgrad om identitet knyttet til idrett og minoriteter Finnmark.

Foto: Sunniva C.D. Werkland /UiT

– Samenes skiteknikk ble ansett som stygt. Selv om den var best, sier han.

Eksempler på dette beskriver blant annet den svenske historikeren Isak Lidstrøm.

I 2019 ga han ut en bok om skiløperen Johan-Abram Persson. (ekstern lenke)

Klæbo-klyvet

Ingen stusser lenger over skiløpere med to staver, selv om enkelte synes at dette ikke var videre elegant for 100 år siden.

– Samenes stil, teknikk og utstyr var nyvinninger for løpere i sør. For skimiljøet sørpå framsto stilen deres som at de løp på skiene, sier Pedersen.

Hvis man skulle fristes til å dra paralleller til dagens skiløpere, kan Klæbo-klyvet minne litt om denne løpsteknikken.

– Er du enig i det?

– Klæboe sin stil er også en nyvinning i moderne skiteknikk. Han springer på skiene, og det er jo en nyvinning. Folk har ikke gått sånn i oppoverbakker før, sier Pedersen.

Og legger til:

– Til å begynne med ser det veldig rart ut, fordi man ikke er vant til den. Nå har folk sett at det er den klart beste måten. Mange vil nok prøve den nye teknikken, sier han.

Klæbo i Quebec

NYVINNING: Johannes Høsflot Klæbo er kjent for sine «Klæbo-klyv» – en teknikk som ikke bare høstet ros i starten. Nyvinninger som V-stil i hopp, og skøyting i langrenn ble også møtt med skepsis.

Foto: MARTIN OUELLET-DIOTTE

Medfødt egenskap

Det at samer og kvener brukte ski til daglige gjøremål påvirket også storsamfunnets vurdering av deres prestasjoner på ski, forklarer Pedersen.

– Deres egenskaper ble ansett som medfødt. Det var en del av deres natur, det å være gode til å gå på ski, sier han.

Og forsetter:

– Norske eller sørsvenske skiløperes bragder ble derimot ansett for å være et resultat av målrettet trening.

Petter Eliassen vant Birken 2019

LANGLØP POPULÆRT: Langløp som Birkebeineren, Marcialonga og Vasaloppet er stadig populære. Herreklassen i Birkebeinerrennet 2019 ble vunnet av Petter Eliassen. (Bildet)

Foto: NRK / NRK

Ulvejakt for de sprekeste

Paava-Lars Nilsson Tuorda var også god ulvejeger.

Hartvig Birkely

SKILØPER: Hartvig Birkely trives godt på ski. Bildet er tatt i 1972, men 73-åringen tar fortsatt skiturer.

Foto: Privat

De raskeste skiløperne fikk ansvar for å holde ulvene vekk fra reinflokken.

Noen år etter Nordenskiöldsloppet skrev den svenske skribenten Hilmar Zetterberg om en ulvejakt som foregikk i Lycksele traktene i 1889.

Jaktlaget tilbakela en distanse på 1100 km i løpet av en uke.

Birkely har sammenlignet dette med treningsmengden som dagens toppidrettsutøvere har.

– Aktive skiløpere trener om lag 20 timer i uka, med gjennomsnittshastighet på 14 km i timen. Da blir konkurranseløperens ukentlige treningsdistanse 480 km i uken, forklarer han.

Selv dagens godt trente skiløper ville nok måtte slite hardt for å holde tritt med ulvejegerne, tror Birkely.

Nordenskiöldsloppet

AVLYST 2020: Nordenskiöldsloppet ble gjenopplivet i 2016. Det rennet vant John Kristian Dahl fra Kirkenes. Årets renn ble avlyst på grunn av koronakrisen.

Foto: Red Bull Nordenskiöldsloppet