Hopp til innhold

Landbruksministeren i Karasjok

Lars Peder Brekk kom med strakstiltak for reindriften. Næringen selv er lunken etter møtet.

Lars Peder Brekk

Lars Peder Brekk skal ordne opp i næringen, noe de forrige seks ministrene ikke klarte.

Foto: Ann Marita Eriksen, NRK

Den tilspissede situasjonen for reindriftsnæringen har preget nyhetsbildet denne høsten, saken er kompleks og med mange aktører.

Torsdag møtte mannen som sitter med hovedansvaret for reindriften i Norge, Landbruksminister Lars Peder Brekk, representanter for reindriftsnæringen.

Viderefører reguleringsordning

Ett av hovedproblemene denne høsten , har vært at reineierne ikke har fått slaktet rein. Tidligere i høst inngikk staten en avtale med Nortura om oppkjøp av 330 tonn reinkjøtt, avtalen skulle gjelde ut inneværende år. På møtet i Karasjok Torsdag, lovte Brekk å utvide avtalen til mars måned:

– Vi viderefører nå den reguleringsordningen vi har med Nortura utover vinteren, og da vil det være muligheter for de som ønsker å slakte. Gjennom denne reguleringsordningen er slakteriene sikret avsetning på sine produkter.

Nils Henrik Sara og Lars Peder Brekk

Nils Henrik Sara og Lars Peder Brekk underskrev i går en avtale som skal sikre videre slakting utover vinteren.

Foto: Ann Marita Eriksen, NRK

Tollfri import av fór

Et annet strakstiltak Landbruksministeren presenterte, var tollfri import av fór:

– Vi ønsker at reineieren skal ha tilgang til fór til så lav pris som mulig. Vi vet at tilgangen til fór er vanskelig både i Troms og Finnmark, og håper dette tiltaket kan bidra i så måte.

– Alt fra bøter til nedslaktning

Av langsiktige virkemidler for å få orden i næringen, ønsket Landbruksministeren et mye større fokus på produktutvikling av reinkjøtt, og et sterkere markedsføringsapparat. I tillegg skal det gjennomføres sanksjoner i de verste områdene, for å få tilpasset reintallet etter beiteforholdene i hvert distrikt.

– De siidaene som ikke følger regelverket må regne med sanksjoner, og det kan være alt fra bøter til nedslaktning, sier Lars Peder Brekk til NRK Sámi Radio.

– Jeg er ikke fornøyd

Nils Mathis Sara

Leder for Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis Sara.

Foto: Elvi Rosita Norvang, NRK

Leder for Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis Sara, var alt annet enn fornøyd etter møtet med Landbruksministeren:

– Nei, jeg er ikke fornøyd. Selv om de forlenger reguleringsordningen til mars måned, forlenger de ikke ordningen for kalveslaktetilskudd og tidligslaktetilskudd, slik som vi har krevd.

– Det er mange som ikke har hatt muligheten å slakte innen fristen for tilskuddsordningen, fordi slakteriene har vært fulle. Mange har til og med måttet slippe løs igjen slakteflokken de allerede hadde samlet, forteller en skuffet Nils Mathis Sara.

– Føles litt trist

NRl-leder Nils Henrik Sara underskrev i går avtale med Landbruksministeren om videreføring av reguleringsordningen, selv om tilskuddsordningen ikke ble videreført. Han sier det er vondt å måtte gå i mot sin egen næring:

– Jeg fikk det ikke slik som jeg ønsket det. Og det føles litt trist at vi ikke fikk videreført tilskuddsordningen ut slakteperioden. Men vi i NRL må uansett ta vårt ansvar som organisasjon, og det ansvaret har vi tatt i den forstand at reineierne skal få mulighet til å slakte, sier Nils Henrik Sara til NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.