Hopp til innhold

Skryter av sørsamisk reindrift

Reindriftsutøverne i midtre og søndre del av landet får bedre skussmål av myndighetene enn reindriftsutøvere i nord.

Reinflokk og svart hund

REINDRIFTSMELDING: Nylig offentliggjorde Landbruks- og matdepartementet en stortingsmelding om reindrift for første gang på rundt 25 år (illustrasjonsfoto).

Foto: Edmund Johannes Grønmo / NRK

«I de sørsamiske områdene har reintallet vært stabilt gjennom en intern regulering i flere tiår. Utarbeidelse av bruksregler og fastsetting av et høyeste reintall i siidaer har derfor ikke vært så komplisert og ressurskrevende som i Finnmark.»

Reindriften i de sørsamiske områdene har gjennomgående også en optimal flokkstruktur for størst mulig produksjon.»

Dette fremkommer av Landbruksdepartementets stortingsmelding om reindrift som nylig ble offentliggjort.

– Mange har gjort en god jobb

Landbruksminister Jon Georg Dale

DRENG FOR EN DAG: I september 2016 besøkte landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) en gruppe reindriftsutøvere i Karasjok- og Porsanger-området.

Foto: Gyda Hesla/NRK

«Reintallstilpasning har krevd betydelig arbeid, både i næringen og hos myndighetene. (…) Det har først og fremst vært et utfordrende arbeid for distriktene i indre deler av Finnmark, der reintallet var for høyt.»

– Men det må sies at det er veldig mange aktører som har gjort en god jobb med å få ned reintallet i tråd med vedtak, men de må ikke bli taperne i reindriftspolitikken.

Dette sa landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) til NRK da stortingsmeldingen ble lagt frem.

Stortingsmelding om reindrift

ORIENTERER FOLKEVALGTE: En stortingsmelding er et dokument som regjeringen oversender Stortinget. Stortingsmeldingene omhandler ulike sider ved statlig virksomhet, og presenterer regjeringens langtidsplan i ulike politiske temaer, eksempelvis reindrift som i dette tilfellet.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Vil helst ikke gripe inn

I stortingsmeldingen kan man også lese følgende:

«Reintallstilpasningen i Finnmark har vist at en stor del av næringen ikke har lyktes i dette arbeidet.

Av den grunn har myndighetene for en del reinbeitedistrikter i Finnmark, omgjort og fastsatt nye reintall som var lavere enn de som først ble foreslått av distriktet. (…)».

Landbruksministeren håper imidlertid å slippe å måtte gripe inn i næringen på denne måten fremover.

– Vi må ha rutiner og regelverk som gjør at vi har kontroll på reintallet, slik at reindriften selv er i stand til å forvalte reintallet over tid. Det vil hindre at det vil bli nødvendig med nye administrative vedtak fra statens side overfor reintallstilpasningen. Det vil styrke reindriften på lang sikt, sa Dale da meldingen ble publisert.

Ikke-samisk reindrift scorer høyest

I stortingsmeldingen omtales de sørnorske tamreinlagene som en suksessnæring hva gjelder reinkjøttproduksjon.

«Tamreinlagene har den høyeste kjøttproduksjonen i Norge med opp mot 20 kg per livsrein.»

Stortingsmeldingen beskriver tamreinlagenes driftsform som lik den man finner lenger nord i landet, men har gjennom årene «(...) blitt rendyrket som en effektiv og rasjonell kjøttproduksjon».

«Flokkene er optimalisert med flest mulig produksjonsdyr, og den årlige tilveksten i flokken tas ut som slakt. Reintallet holdes stabilt på et nivå som sikrer størst mulig avkastning per dyr.»

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK