Hopp til innhold

Lakseforvalter: – Dette er lovbrudd

Lakseforvalter klør seg i hodet og forstår lite av forskerrapportene som skal danne grunnlaget for deres arbeid.

Reidar Varsi leser dokument

– FORBEHOLDT NOEN FÅ: – Siden de fleste statusrapportene om tanalaksen er blitt skrevet på engelsk, har de i liten grad vært tilgjengelig for lokalbefolkningen. Debatten blir dermed forbehold noen få personer, mener leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Reidar Varsi.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det skaper en helt umulig situasjon når statusrapportene om tanalaksen skrives på språk vi ikke forstår, raser Reidar Varsi som er styreleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF).

Det lokale forvaltningsorganet har som formål å bidra til langsiktig bevaring av fiskeressursene og delta i samarbeidet med Finland om forvaltningen av vassdraget. Til dette arbeidet får de hjelp fra en felles norsk-finsk overvåkings- og forskningsgruppe for Tanavassdraget som har ansvaret for å vurdere bestandsstatus i vassdraget.

Morten Falkegård

– ARBEIDSSPRÅK: Det er forsker Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning som har ledet den norsk-finske forskergruppa. – Vi har ingen annen agenda enn å forsøke å levere den kunnskapen som vi har om tanalaksens status. Kommunikasjonen mellom oss foregår kun på engelsk, og det er derfor naturlig at også rapportene blir skrevet på engelsk for å vite hva vi undertegner, sier Falkegård. Samtidig er han enig i at rapportene burde vært mer tilgjengelig for folk på finsk og norsk side i Tanadalen. – Men det er opp til bevilgende myndigheter å bevilge penger til oversettelsesarbeid, noe som jeg har stor tro på, sier Falkegård.

Foto: Norsk Institutt for Naturforskning

Men statusrapportene som de har gitt ut siden 2011 er blitt skrevet på engelsk.

– Jeg forstår ikke engelsk, og har derfor aldri hatt muligheter til å vite hva som står i disse dokumentene. Også mange andre styremedlemmer og lokale laksefiskere er i samme situasjon, forklarer Varsi.

Laksefisker John Harald Johansen er enig, og føler at lokalbefolkningen på en måte er blitt satt på sidelinja. .

– Det er viktig at forvaltningen har en god dialog også med oss laksefiskere. Men språkbarrieren gjør dette unødvendig vanskelig, mener Johansen.

Biolog Anne Smeland og forsker Solveig Joks

VIL HA SAMSPILL: Forsker Solveig Joks (t.h) vil ha mer samspill mellom biologer og lokale laksefiskere. – Da kan man ikke skape språkbarrierer mener Joks, Her i samtale med biolog Anne Smeland som er leder for Jodduprosjektet i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Også forsker Solveig Joks ved Samisk høgskole advarer, og peker på at språk også kan brukes som et maktmiddel.

– Siden rapportene blir skrevet på et fagspråk og i tillegg på engelsk, blir de i liten grad tilgjengelig for lokalbefolkningen. Retten til å informere og muligheter til å ta imot informasjonen blir dermed forbeholdt noen få, mener Joks.

Får hjelp fra Finland

Reidar Varsi viser dokument

FERSK RAPPORT: – For å kunne ta de riktige grepene i lakseforvaltningen, er det viktig for oss å vite hva den norsk-finske forskergruppa har skrevet i denne rapporten. sier Reidar Varsi.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

TF-leder Reidar Varsi forteller at han i mange år har kjempet for å få oversatt dokumentene til norsk, finsk og samisk. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret.

– Men departementet har vist en påfallende steil holdning, sier Varsi.

Han øyner imidlertid et visst lyspunkt. Årets rapport er av Finland oversatt til samisk, mens norske myndigheter har laget et kort sammendrag på norsk.

– Det er vel og bra. Men ikke alle kan lese på samisk, sier Varsi

Den engelske rapporten er på 106 sider, mens det norske sammendraget kun er på én side med noen diagrammer som vedlegg.

– Sammendraget forteller oss så å si ingenting, sier Varsi.

Må velge samisk eller norsk

Klima- og miljødepartementet svarer at de ikke har muligheter til å oversette hele rapporten til norsk i år.

– Men det kan være aktuelt å se på dette for neste rapport, svarer seniorrådgiver Ingeborg Wessel Finstad i en e-mail til TF.

Hun forteller at det er lagt opp til to årlige møter mellom lokal forvaltning og forskergruppa hvor det vil være muligheter for å stille spørsmål.

– For å tilrettelegge for at statusrapporten er tilgjengelig for flest mulig, tar vi gjerne imot innspill fra TF på om det er ønskelig å prioritere norsk eller samisk oversettelse av statusrapporten i framtiden. Vi har dessverre ikke mulighet for å gjennomføre begge deler, skriver Finstad.

Varsi mener at departementets invitasjon er i strid med samelovens språkregler som sier at samisk og norsk er likeverdige språk.

– Da kan de ikke pålegge oss å prioritere det ene foran det andre, forklarer Varsi.

Red. anm: Laksebrev innebærer en rett til fiske i Tanavassdraget. Vi gjør oppmerksom på at vår journalist i saken selv har laksebrev. Vedkommende er ikke medlem i laksebrevforeningene.

Korte nyheter

  • Bjørnefelling i Tana: – Avventer rapport

    Politiet i Finnmark etterforsker fortsatt fellingen av bjørn i Tana, og det vil ta noe tid før de vet utfallet i saken.

    – Det er tatt avhør i saken. Politiet avventer fortsatt obduksjonsrapporten, før vi kan si noe mer, opplyser politiadvokat Lisa Sneve.

    En ungbjørn ble felt mandag i forrige uke, og saken etterforskers av politiet fordi det ikke var det lokale jaktlaget som skjøt bjørnen.

    I løpet av sommeren er det funnet flere drepte og skadede sauer i Tana. Statsforvalteren i Troms og Finnmark hadde gitt fellingstillatelse på en bjørn.

    Skytteren var ute for å se etter flere drepte sauer, og har påberopt seg nødverge i saken.

    Bjørn skutt i Tana mandag 8. august 2022.
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Ássan- ja bálvalusguovddáš rahppo

    Máze ássan- ja bálvalusguovddáš rahppo go bargit leat sajis, čállá Ávvir. Suohkanjođiheaddji Kent Ailo Hætta duođašta ahte 12 leat ohcan almmuhuvvon virggiide. Leat ovcci 80 proseanta virggi mat galget devdot. Hætta muitala ahte ii sáhte muitalit justta goas ássan- ja bálvalusguovddáš rahppo, muhto duođašta ahte dat dahkko nu jođánit go ožžot bargiid sadjái.

    Máze bo- og servicesenter
    Foto: Verte landskap - arkitektur
  • Oscar-akademiija átnu ándagassii

    Oscar-akademiija lea atnun eamiálbmot aktivisttas ja neavttáris Sacheen Littlefeatheris ándagassii das mo láhttejedje suinna go son goasii 50 jagi áigge dassá hilggui Marlon Brando ovddas Oscara, dieđiha BBC.

    – Indiánarat lea gierdevaš álbmot, ii leat vássán go 50 jagi, láhttesta Littlefeather.

    1973:s son njuolgosáddagis hilggui Oscara Marlon Brando ovddas Oscara buoremus neavttár bálkkašumi, man son vuittii filmmain "The Godfather". Littlefeather muitalii sártnistis ahte Brandon ii háliit váldit vuostá Oscara dan sivas go mo filbmasuorgi meannuda amerihká eamiálbmogiid ja Wounded Knee dáhpáhusaid geažil.

    Dá lei vuosttaš politihkalaš cealkámuš Oscar-lávddis. Dát dáhpáhus váikkuhii Littlefeathera eallimii go maŋŋá dáhpáhusa son vealahuvvui ja olgguštuvvui filbmasuorggis.

    Sacheen Littlefeather, Roger Moore og Liv Ullmann
    Foto: Scanpix