Lakseforvalter: – Dette er lovbrudd

Lakseforvalter klør seg i hodet og forstår lite av forskerrapportene som skal danne grunnlaget for deres arbeid.

Reidar Varsi leser dokument

– FORBEHOLDT NOEN FÅ: – Siden de fleste statusrapportene om tanalaksen er blitt skrevet på engelsk, har de i liten grad vært tilgjengelig for lokalbefolkningen. Debatten blir dermed forbehold noen få personer, mener leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Reidar Varsi.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det skaper en helt umulig situasjon når statusrapportene om tanalaksen skrives på språk vi ikke forstår, raser Reidar Varsi som er styreleder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF).

Det lokale forvaltningsorganet har som formål å bidra til langsiktig bevaring av fiskeressursene og delta i samarbeidet med Finland om forvaltningen av vassdraget. Til dette arbeidet får de hjelp fra en felles norsk-finsk overvåkings- og forskningsgruppe for Tanavassdraget som har ansvaret for å vurdere bestandsstatus i vassdraget.

Morten Falkegård

– ARBEIDSSPRÅK: Det er forsker Morten Falkegård ved Norsk institutt for naturforskning som har ledet den norsk-finske forskergruppa. – Vi har ingen annen agenda enn å forsøke å levere den kunnskapen som vi har om tanalaksens status. Kommunikasjonen mellom oss foregår kun på engelsk, og det er derfor naturlig at også rapportene blir skrevet på engelsk for å vite hva vi undertegner, sier Falkegård. Samtidig er han enig i at rapportene burde vært mer tilgjengelig for folk på finsk og norsk side i Tanadalen. – Men det er opp til bevilgende myndigheter å bevilge penger til oversettelsesarbeid, noe som jeg har stor tro på, sier Falkegård.

Foto: Norsk Institutt for Naturforskning

Men statusrapportene som de har gitt ut siden 2011 er blitt skrevet på engelsk.

– Jeg forstår ikke engelsk, og har derfor aldri hatt muligheter til å vite hva som står i disse dokumentene. Også mange andre styremedlemmer og lokale laksefiskere er i samme situasjon, forklarer Varsi.

Laksefisker John Harald Johansen er enig, og føler at lokalbefolkningen på en måte er blitt satt på sidelinja. .

– Det er viktig at forvaltningen har en god dialog også med oss laksefiskere. Men språkbarrieren gjør dette unødvendig vanskelig, mener Johansen.

Biolog Anne Smeland og forsker Solveig Joks

VIL HA SAMSPILL: Forsker Solveig Joks (t.h) vil ha mer samspill mellom biologer og lokale laksefiskere. – Da kan man ikke skape språkbarrierer mener Joks, Her i samtale med biolog Anne Smeland som er leder for Jodduprosjektet i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Også forsker Solveig Joks ved Samisk høgskole advarer, og peker på at språk også kan brukes som et maktmiddel.

– Siden rapportene blir skrevet på et fagspråk og i tillegg på engelsk, blir de i liten grad tilgjengelig for lokalbefolkningen. Retten til å informere og muligheter til å ta imot informasjonen blir dermed forbeholdt noen få, mener Joks.

Får hjelp fra Finland

Reidar Varsi viser dokument

FERSK RAPPORT: – For å kunne ta de riktige grepene i lakseforvaltningen, er det viktig for oss å vite hva den norsk-finske forskergruppa har skrevet i denne rapporten. sier Reidar Varsi.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

TF-leder Reidar Varsi forteller at han i mange år har kjempet for å få oversatt dokumentene til norsk, finsk og samisk. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret.

– Men departementet har vist en påfallende steil holdning, sier Varsi.

Han øyner imidlertid et visst lyspunkt. Årets rapport er av Finland oversatt til samisk, mens norske myndigheter har laget et kort sammendrag på norsk.

– Det er vel og bra. Men ikke alle kan lese på samisk, sier Varsi

Den engelske rapporten er på 106 sider, mens det norske sammendraget kun er på én side med noen diagrammer som vedlegg.

– Sammendraget forteller oss så å si ingenting, sier Varsi.

Må velge samisk eller norsk

Klima- og miljødepartementet svarer at de ikke har muligheter til å oversette hele rapporten til norsk i år.

– Men det kan være aktuelt å se på dette for neste rapport, svarer seniorrådgiver Ingeborg Wessel Finstad i en e-mail til TF.

Hun forteller at det er lagt opp til to årlige møter mellom lokal forvaltning og forskergruppa hvor det vil være muligheter for å stille spørsmål.

– For å tilrettelegge for at statusrapporten er tilgjengelig for flest mulig, tar vi gjerne imot innspill fra TF på om det er ønskelig å prioritere norsk eller samisk oversettelse av statusrapporten i framtiden. Vi har dessverre ikke mulighet for å gjennomføre begge deler, skriver Finstad.

Varsi mener at departementets invitasjon er i strid med samelovens språkregler som sier at samisk og norsk er likeverdige språk.

– Da kan de ikke pålegge oss å prioritere det ene foran det andre, forklarer Varsi.

Red. anm: Laksebrev innebærer en rett til fiske i Tanavassdraget. Vi gjør oppmerksom på at vår journalist i saken selv har laksebrev. Vedkommende er ikke medlem i laksebrevforeningene.