NRK Meny
Normal

Fiskeforvaltere er bekymret for laksebestanden i Tanavassdraget

Nå vil Tanavassdragets fiskeforvaltning si opp overenskomsten mellom Norge og Finland om fisket i Europas største laksevassdrag.

BeskánLuossaRock, laksefiskere

Laksefiske er en populær aktivitet langs hele Tanavassdraget. Bildet er av noen ungdommer, som deltok i sommerens BeskánLuossaRock i Bieskkenjárga oppe i Kárášjohka.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) har ved et møte i plenum 5. og 6. desember 2014 behandlet saken.

TF tok opp saken fordi de er bekymret for at den negative utviklingen i laksebestandene i vassdraget fortsetter.

Rådet fra møtet til norske myndigheter er oppsigelse av overenskomsten fra 1989 mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget.

Vedtaket er sendt til både klima- og miljøminister Tine Sundtoft og utenriksminister Børge Brende.

– Lokale fiskere er de store taperne

Fire og et halvt år har gått siden Miljøvernministeren i Norge og Jord- og skogbruksministeren i Finland ble enige om å starte reforhandlinger om Tanaavtalen.

Forarbeidene til reforhandlingene ble ført i 2010-2011, og da gikk departementet ut med at gjeldende overenskomst fra 1989 var foreldet.

Leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning

Leder for Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen.

Foto: Piera Balto / NRK

Forhandlingene ble startet opp for to og et halvt år siden, men disse har ikke ført frem.

Overenskomstens formål er å bevare og øke laksebestanden i Tanavassdraget gjennom formålstjenlige reguleringstiltak.

– Det er grunn til å stille spørsmål om forvaltningen av Tanavassdraget etter 1990 har ivaretatt overenskomstens formål, å verne og ta vare på naturlige bestander av anadrom laksefisk i Tanavassdraget, påpeker Tanavassdragets fiskeforvaltning i sitt vedtak.

Etter TFs mening er det lokalbefolkningen som er de store taperne.

– Situasjonen etter 1990 er blitt enda verre for lokalbefolkningens muligheter til å fiske i store deler av grenseelvstrekningen enn det var før, heter det i vedtaket.

– Økt beskatning fra tilreisende fiskere

Misnøye med reguleringen av turistfisket på riksgrensestrekningen var hovedgrunnen til at de fra norsk side ønsket forhandlinger om endring av avtalen og fiskeforskriftene.

TF viser blant annet til at lokale fiskeforskrifter har vært uendret de siste 25 år.

Samtidig har mange endringer av forskrift for tilreisendes fiske etter 1990 bidratt til økt beskatning fra tilreisendes fiske.

I forhold til reguleringene i sjølaksefisket og i elvene rundt Tanaelva etter 1989, har forvaltningen her gått i motsatt linje. Dette har ført til negativ bestandsutvikling på mange laksebestander i Tanavassdraget.

TF mener at for å få en helhetlig forvaltning og å øke laksebestandene i Tanavassdraget, er det behov for en betydelig regulering av tilreisendes fiske.

– En usikker situasjon

Sametingsråd Silje Karine Muotka sier at hun har fått med seg vedtaket til Tanavassdragets fiskeforvaltning, og at hun tar den til etterretning.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

– Hvis avtalen blir sagt opp så vil det oppstå en usikker situasjon med tanke på forvaltningen av laksebestandene i Tanavassdraget. Derfor vil dette være dramatisk. Men hvis det skal komme en ny avtale så må begge parter virkelig ønske finne løsninger, sier Muotka.

Muotka sier at situasjonen for laksebestandene i Tanavassdraget er alvorlig og at det er nødvendig så raskt som mulig å bli enige om nye forvaltningsregler.

– En av de største utfordringene er turistfisket. Jeg støtter selvsagt at det skal være en levedyktig turisme i dette området. Dette er med på å gi liv i små bygder. Vi bør imidlertid prøve å unngå at turismen blir som en industri og at lokale mennesker blir drevet bort fra sine tradisjonelle fiskeplasser, påpeker Muotka.