Hopp til innhold

Nesseby-smykket

Smykker av sølv er det som det går mest av nå. Nå er det Nesseby-smykket som produserers. Smykket ovenfor viser Nesseby-smykket slik det opprinnelig så ut.

Nesseby-smykket

Nesseby-smykket

Foto: Anne Olli / NRK

Hør innslaget

Smykke fra 1800-tallet

Gullsmed Anu Forselius lager nå kopier av et halssmykke som ble brukt på slutten av 1800-tallet av folk i Nesseby kommune i Finnmark. Smykket som hun nå kopierer var kjøpt inn til Norsk Folkemuseum i 1918.

Kopi av Nesseby-smykket

Kopi av Nesseby-smykket

Foto: Anne Olli / NRK


Gullsmed fra Helsinki

Anu Forselius er opprinnelig ifra Helsinki i Finland, men kom til Norge for mange år siden. Først jobbet hun for Juhls i Kautokeino i 14 år, deretter flyttet hun til Varangerbotn hvor hun nå har eget verksted. I Varangerbotn har hun jobbet i 12 år.

Gullsmed Anu Forselius

Gullsmed Anu Forselius

Foto: Anne Olli / NRK

Jobber mest med sølv

Anu Forselius er utdannet gullsmed, men hun jobber mest med sølv. Det gjør hun fordi det er det som selger mest. Gull er dyrt, derfor kan hun ikke ha det inne på verkstedet sitt.

Gullsmed lager sølvsmykker

Gullsmed lager sølvsmykker

Foto: Anne Olli / NRK

Korte nyheter

  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat
  • Giđđalodden álgá Guovdageainnus

    Guovdageainnus álgá giđđalodden miessemánu 24. beaivve. Dán jagi lea lohpi bivdit oktiibuot logi beaivvi ja bivdoáigi leage miessemánu 24. beaivve ja geassemánu 10. beaivve gaskkas. Dán giđa leat 93 loddejeaddji. Giđđalodden lea dološ sámi árbevierru ja gildojuvvui 1954. Guovdageainnus giđđalodden leamašan geahččalanortnega veagas 1994 rájes. Ođđa geahččalanortnet ásahuvvui 2013:is ja dat bistá 2022 rádjai.

    Mann på andejakt
    Illustrasjon: Marie EliseNystad / NRK