NRK Meny
Normal

Lager digitalkart over samiske stedsnavn

I Nesseby kommune jobbes det nå med et stedsnavn-prosjekt.

Yngve Johansen

Yngve Johansen har også tidligere laget digital kart over samiske stedsnavn i Berlevåg kommune i Finnmark. De samiske stedsnavnene i Nesseby kommune merkes av på en lignende måte.

Foto: Anne Olli

Prosjektet ledes av Yngve Johansen. Og han forteller at de allerede har samlet inn over tre tusen samiske stedsnavn i Nesseby kommune i Finnmark.

– Vi har en del jobb igjen, blant annet å fotografere alle navnene og vi skal lese inn navnene på samisk. Det skal være kartutsnitt og navnene skal skrives riktig. Det er faktisk ganske så mye arbeid, men vi er kommet godt i gang, sier Johansen.

Har laget digital kart før

Yngve Johansen har også tidligere laget digital kart over samiske stedsnavn i Berlevåg kommune i Finnmark. De samiske stedsnavnene i Nesseby kommune merkes av på en lignende måte.

– I utgangspunktet så blir det likt, man går inn i et kart og de minste navnene er innerst i kartet. Det er mange navn på små groper, bekker og bukter som ikke passer på et papirkart i det hele tatt, forteller han.

Mange dialekter

Johansen forteller at det snakkes mange dialekter i Nesseby, og at de prøver å dialekt nyansene med.

– Her i Nesseby er det mange forskjellige dialekter om du er på nordsiden eller sørsiden. Vi får folk som kommer fra de forskjellige områdene til å lese de navnene som de kjenner til, så da får vi dialekt nyansene også med, sier han.

Hvordan har du funnet disse navnene, leter du i gamle kart? Eller er du ute i naturen sammen med dem som kjenner plassene?

– Vi har ikke vært så mye ute i naturen sammen med folk, men vi har hatt folk her på Isak Saba senteret. Vi har også vært og besøkt folk og fått opplysninger om de forskjellige plassene. Vi har også tidligere hatt tre stedsnavn prosjekter, Qvigstad hadde et prosjekt fra 1920 til 1930, Rantala og Dikkanen i begynnelsen av 80-tallet og så har pensjonistforeningen samlet inn del navn i begynnelsen av 90-tallet, forteller Johansen.

Registrert over 3.000 stedsnavn

De bruker disse kildene når de registrer stedsnavnene. Og til nå har de registrert over 3.000 samiske stedsnavn i Nesseby kommune.

– Folk har bodd rundt fjorden her i utrolig lang tid, og så er topografien sånn at det er ganske slett innover fra fjorden og helt opp til vidda. De har brukt hele området og de har drevet med primærnæringer. Og da er stedsnavn veldig viktig, slik at du vet hvor sauene, fjøsene, reinene og fiskefeltet er. Derfor er stedsnavnene viktige, forteller Yngve Johansen.

Blir disse navnene brukt i dag av Nessebys befolkning?

– De bruker stedsnavnene i dag. Men det er utrolige mange navn på de små plassene, og det er bare de som bor i de lokalitetene som vet navnene på de plassene. De som bor lenger unna, vet bare navnene på de større plassene. Målet vårt er å klare å få alle navnene som er i Nesseby. Men selvfølgelig går folk bort og tar med seg en del navn. Men vi skal gjøre så godt vi kan, sier Johansen.

Stedsnavnene skal brukes i daglig tale

Formålet med prosjektet er å bevare stedsnavnene til ettertid.

– Vi har som formål å bevare disse navnene til ettertiden. Og at man skal kunne bruke det i daglig tale, så man slipper å lage nye navn. Men navn er jo også levende, så i forhold til næringer og i forhold til bruk, så kommer det nye navn, forteller Johansen.

Kartet er klart om to år

Johansen tror det digitale stedsnavns-kartet over Nesseby er ferdig om to år. Og at man da skal kunne høre navnene på de forskjellige stedene.

– Det skal bli mulig å trykke på de røde merkene på kartet, og da kommer det opplysninger om stedsnavnet, og trykker man videre på det, så skal man kunne høre hvordan stedsnavnet uttales. Det er også bli mulig å lese historier om stedsnavnene ved å trykke på merkene på det digitale kartet, sier han til slutt.