NRK Meny
Normal

Lærte å styre i mindretall

Én hendelse har skrevet seg inn i Sametingets historiebøker - da president gikk av, og Arbeiderpartiet fikk endelig innta presidentstolen. Fra dette kom det en viktig lærdom.

Aili og Egil

Aili Keskitalo og Egil Olli har begge fått styre Sametinget i mindretall etter krisen i 2007.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Det hele startet for syv år siden, 5. mai 2007. NRK Sápmis journalister Thor Thrane og Eilif Aslaksen avslørte omfattende samarbeidsproblemer mellom visepresidenten og presidenten.

Aili Keskitalo (NSR) satt i presidentstolen, mens Johan Mikkel Sara (Samer bosatt i Sør-Norge) var visepresident. Kjemien mellom disse var ikke til å ta feil av - samarbeidet ville snart ryke.

Egil Olli satt den gang i opposisjon, og ledet Arbeiderpartiet. Han husker godt hvordan stemningen var, og hva som skjedde.

– Jeg var ikke overrasket over at denne konflikten blusset opp. Og da det blåste som verst, fikk jeg en invitasjon om å møte opp på hotellet, for å forhandle med NSR. Jeg foreslo overfor presidenten at hun kunne prøve å styre i mindretall, med støtte fra vårt parti, forteller Olli.

Men dette var ikke aktuelt.

Istedet fikk Olli beskjed om at han skulle ta over presidentvervet. Og det skulle skje over natta.

Nær brudd i fjor mellom Keskitalo og Sara

Sametingspresident Keskitalo og visepresident Sara gikk i tottene på hverandre, og brøt samarbeidet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Valgte å styre i mindretall

– Jeg var overrasket, det kom så plutselig. Over natta skulle jeg og mine partikollegaer få på plass et sametingsråd, fortsetter Olli.

Det som hadde satt fyr på konflikten var at NSR-representanter likte dårlig visepresidentens uttalelser om presidentens nyttårstale. NSR-representantene fra Troms var også skuffet over at visepresidenten hadde sagt at de er «en pressgruppe som allerede forsyner seg godt av Sametingets budsjett».

Visepresident Sara på sin side mislikte sterkt NSR-lederens innblandning i flere saker, og han mente at presidenten manglet ryggrad.

Da Keskitalo kom fram til at partiet ikke kunne styre i mindretall, valgte Olli og hans partikollegaer å danne et mindretallsstyre.

– Dette var en helt ny situasjon i Sametinget. NSR hadde hatt styringen siden Sametingets opprettelse, og hadde alltid hatt flertall. Plutselig endret det seg, og vi valgte å styre Sametinget i mindretall, forteller Olli.

Med på laget hadde han Marianne Balto, Vibeke Larsen, Hilde Anita Nyvoll og Jørn Are Gaski.

Samtalene fortsetter

Ap og NSR prøvde å forenes til et styringsdyktig sametingsråd, men slik gikk det ikke.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ja og nei for mindretallsstyre

Else Grete Broderstad, faglig leder for Senter for samiske studier ved UiT, forklarer at mindretallsstyre er det vanlige i Norge, fordi man har hatt flest mindretallsregjeringer. Det kan være både positive og negative erfaringer med mindretallsstyre.

– Med mindretallsstyre får parlamentet større makt som kan føre til en bredere enighet, større åpenhet og kompromissvilje hos politikerne. I sametingssammenheng innebærer det at plenum får større makt, forklarer Broderstad.

På en annen side; mindretallsstyre kan gi større styringskostnader, politikken blir mindre tydelig på grunn av for mange kompromisser, og i neste omgang, ved neste valg kan det føre til tap av stemmer, forklarer Broderstad.

Else Grethe Broderstad

Else Grete Broderstad forklarer at mindretallsstyre har både fordeler og ulemper.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Hva som er styringskostnader og hva som fører til best styringsdyktighet, er derfor viktige vurderinger, sier Broderstad.

Hun forklarer videre hvis partiet, som skal danne sametingsråd, ikke har rent flertall, må det gjøres et valg. Enten må det danne et råd som har et flertall i plenum, men som vil innebære mange kompromiss og kjøpslåinger i den daglige utøvelsen av politikk. I sametingssammenheng kan det være kjøpslåinger mellom et stort parti og små lister som kanskje bare stiller i en krets, og ikke har ansvar overfor andre enn sine egne velgere. Det vil i neste omgang føre til styringskostnader for det store partiet.

– Det andre valget er å styre i mindretall og hente støtte i plenum fra sak til sak, og i noen sammenhenger kan det gi bedre styringsdyktighet enn om rådet er sammensatt av mange konkurende lister, sier Broderstad.

Sametinget i en ny situasjon

Høsten 2007 var dermed historisk av flere grunner. Ikke bare ble Aili Keskitalo den første sametingspresidenten som søkte og fikk innvilget fratredelse. Og at NSR nå ga stafettpinnen videre til Arbeiderpartiet.

Men nå fikk man vist at Sametinget kunne styres med et rent mindretall.

– Vi gjorde det klart at det var mulig å kunne å styre uten å ha et flertall, og dette ser ut til å ha slått an. Jeg har registrert nå i ettertid at Aili (journ.anm. Keskitalo) har skiftet mening om saken, og styrer Sametinget i mindretall, sier Olli.

Olli mener at denne måten å styre på kan noen ganger være mer ryddig, enn å prøve å danne et samarbeid med flere små partier.

– Og selvfølgelig var det litt spennende for komitéene som skulle behandle sakene, og vi måtte jobbe for å få flertall. Men man lærte noe av dette.

En spesiell del av historien

Dette var ikke bare en spesiell hendelse i Sametinget, men også for Olli selv. Han hadde prøvd å stille til valg som presidentkandidat i to år, uten å lykkes.

– Jeg hadde gitt opp håpet om å få styre Sametinget. Jeg hadde prøvd i to år, og hadde slått meg til ro med tanken om at jeg aldri ville bli valgt til president. Og plutselig skulle jeg bli sametingspresident. Det var stort, forteller Olli.

Aili Keskitalo har ikke svart på NRK Sápmis henvendelser.