Lærer norsk ungdom om samene

– Det er veldig rart, men jeg trodde at jeg visste veldig mye. Jeg har jo en viss peiling om hvor samene hovedsaklig holder til og slike ting, men jeg har lært utrolig mye etter at eleven fra Kautokeino kom på besøk. Det er merkelig å tenke hvor lite jeg egentlig visste, sier Mattias Haugestad.

Han er en av elevene ved Foss videregående skole på Grünerløkka i Oslo. Denne uka han og de andre elevene i klassen fått nyte godt av de kunnskapene om samene, som elevene fra Kautokeino har.

– Jeg tror det råder stor uvitenhet om samene blant norsk ungdom. Det er rett og slett altfor lite fokus på det i skolen også. Samene er vår eneste urbefolkning og derfor er det ekstremt viktig å være klar over kulturer som finnes i vårt land, sier Haugestad.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Et kulturelt møte

Møtet mellom elevene fra Kautokeino og Oslo denne uka har vært et møte mellom to kulturer. Elevene fra nord har formidlet kunnskap om den samiske kulturen, samtidig som de har fått et lite innblikk i hovedstadens urbane ungdomskultur.

Elevene på Grünerløkka har blant annet fått lære seg noen samiske ord og setninger.

– Bures! Mu namma lea Anne Karine. Mii du namma lea? (Hei! Jeg heter Anne Karine. Hva heter du?) spør Anne Karine Hætta i det hun håndhilser på Mattias Haugestad.

– Mu namma lea Mattias (Jeg heter Mattias), svarer Haugestad på klingende nordsamisk.

Den unge jenta fra Kautokeino har stor tro på at Oslo-elevene kan lære seg samisk hvis de får muligheten til det.

– Det tror jeg virkelig hvis vi hadde fått muligheten til å lære dem det og å terpe samiske ord og uttrykk sammen med dem. Noe skulle de nok ha lært, sier Anne Karine Hætta og smiler.

– Jeg har lyst til å lære noe mer. Klassen vår skal jo besøke disse flotte menneskene i mars oppe i Kautokeino. Og da er det litt gøy når man kan smelle til med noen fraser, sier Mattias Haugestad og stråler som en sol.

– Kofte, rein og lavvu

Anne Karine Hætta sier at besøket på Grünerløkka klart viser at det er svært manlende kunnskaper om samene blant hovedstadsungdommen.

– Det de stort sett vet om samene er kofte, reinsdyr og lavvu. Det er det de vet. Ellers vet de ikke stort mer, sier Hætta.

For å gi mer kunnskap om sitt eget folk har elevene fra Kautokeino blant annet vist forskjellige samiske kofter, gitt en innføring i den samiske joiketradisjonen og fortalt om livet i ei lita bygd i Finnmark.

Kautokeino-ungdommene hadde også med seg masse bilder fra hjembygda si.

En skole for samisk ungdom

Etter andre verdenskrig ble det reist krav om fast yrkesopplæring for samer, og i 1952 bevilget Landbruksdepartementet penger til slik opplæring. Det første kurset kom i gang 15. oktober 1952 med 15 elever og i lånte lokaler.

Fra høsten 1953 fikk Statens Heimyrkesskole for samer permanent status, men det tok ennå mange år før egne skolelokaler sto ferdige. Høsten 1960 kunne imidlertid opplæringen skje i nytt skolebygg, og internat sto også ferdig da.

Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino er en statlig videregående skole, og er direkte underlagt departementet. Derfor er det et eget styre for de samiske videregående skolene i Norge.

Skolen er spesielt opprettet for samer, med utgangspunkt i tradisjonelle næringer og samisk kultur. Skolen gir et variert opplæringstilbud for at samisk ungdom skal få kompetanse til å velge yrke eller studier i både det samiske, det norske og det internasjonale samfunnet.

Samisk språk og kultur er levende og viktig i skolens opplæring og i lokalmiljøet. Derfor har skolen spesielle fagtilbud i tillegg til de som ellers finnes på andre skoler. To av programområdene har landsdekkende tilbud, med opplæringstilbud i reindrift og duodji (samisk håndverk).

Skolen har ca 150 elevplasser, og rekrutterer elever fra både lokalmiljø, fylket og landet ellers. (Kilde: Samisk videregående skole og reindriftsskole )

Cirka 650 elever

Foss videregående skole er en videregående skole på Grünerløkka i Oslo. Skolen tilbyr utdanning innen Musikk, dans og drama, med fordypning innen musikk.

Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 beholdt skolen sitt tilbud med utdanningsprogramene studiespesialisering og musikk, dans, drama med fordypning i musikk.

Skolen har to musikk- og fem studiespesialiseringsklasser på hvert trinn og har cirka 650 elever.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foss skole ble bygget på grunn av økningen i elevtallet i folkeskolen og den 24. september 1900 ble datidens største og dyreste skolebygning tatt i bruk, med plass til opptil 2 000 elever.

Skolen er tegnet av arkitekt Balthazar Lange. Fra 1900 til 1936 var Foss folkeskole med elever fra 1. til 7. klasse. Fra 1933 tok skolen også imot middelskoleklasser (fra 6. til 10. klasse), og fra 1937 var skolen middelskole og gymnas. (Kilde: Foss videregående skole )