Hopp til innhold

Læremidler står nesten ubrukt

Mange skoler mangler samisk læremateriell. Likevel er det svært få som låner filmer og bøker fra samisk læremiddeltjeneste.

Kristine Nilsen ja Emilie Haugli Johansen

Elever ved Lakselv Ungdomsskole, Kristine Nilsen og Emilie Haugli Johansen, undervises i samisk. Ofte skjer det ved hjelp av materiell fra samisk læremiddeltjeneste.

Foto: Piera Balto / NRK

Emilie og Kristine ved Ungdomsskolen i Lakselv representerer unntaket i samisk undervisnings sammenheng. Skolen er nemlig flittig bruker av Sametingets samisk læremiddeltjeneste.

– Jeg søker på ovttas.no. Der ser jeg hvilke bøker jeg kan bruke , og hvilke filmer som finnes. Man kan låne de for eksempel i bare en time, jeg hentet nettop en snutt derifra, sier lærer Ingrid Steinlein , som er lærer ved Lakselv ungdomsskole.

Nettportalen ovttas.no , som Steinlein snakker om, er et nettsted der det er samlet informasjon om samiske læremidler.

Samiskundervisning ved Lakselv ungdomsskole

Samisklærer ved Lakselv ungdomsskole, Ingrid Steinlien, er blant de få som jevnlig bruker materiell fra samisk læremiddeltjeneste.

Foto: Piera Balto / NRK

– 100 læremidler ble lånt

I flere år har Sametinget finansiert portalen ovttas.no , der det finnes flere tusen læremidler som kan brukes i undervisning i faget samisk. På tross av at mangel på samiske læremidler har vært et stadig tilbakevendende tema, er det nesten ingen som bruker portalen.

Lasse Wigelius

Nettredaktør for ovttas.no. Lasse Wigelius vil gjerne dele læremiddeltilbudet med mange flere samisklærere i Norge.

Foto: Piera Balto / NRK

I fjor ble omlag 100 læremidler lånt av lærere og sameskoler. Nettredaktøren for ovttas.no., Lasse Wigelius,synes det er lite.

– Det er lite for ofte hører vi at det mangler læremidler, her hos oss finnes det blant annet har nesten 3000 bøker, filmer og digitale verktøy til utlån, sier han.

Fra hyllene på læremiddeltjenesten, som ligger i Kautokeino, viser han blant annet læremiddel på lulesamisk som handler om julen.

Vet ikke årsaken

Turid Vesterheim

Rektor ved Kautokeino barneskole Turid Vesterheim har ikke noe entydig svar på hvorfor ikke flere lærere bruker samisk læremiddeltjeneste.

Foto: Piera balto / NRK

Rektor ved Kautokeino barneskole, Turid Vesterheim, vet ikke hvorfor tjenesten benyttes så lite.

– Lærere ved skolen vår har brukt den, men jeg vet ikke hvor mye, sier hun.

Læreren i Porsanger mener i all fall at samisk læremiddeltjeneste er et godt tilbud.

– Elevene våre er veldig fornøyde når de får se filmer der og spille spill. Slik bruker vi den, forklarer Ingrid Steinlein.

Liker undervisningen

Quiz på samisk og andre læremidler som bestilles fra læremiddeltjenesten, har slått an blant elevene i Lakselv.

– Her er det blant annet artige spill, det er morsomt og jeg tror at jeg lærer mer, sier elev ved Lakselv ungdomsskole, Emelie Haugli Johansen.

– Det er forbedringspotensiale

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka har tro på at flere lærere og sameskoler vil finne nyttige læremidler på ovttas.no-portalen.

Foto: Åse Pulk/NRK

Også Sametinget ser at det er en utfordring å få flere til å bruke samisk læremiddeltjeneste.

– Vi har sett at for hvert år så øker antall personer som bruker tjenesten, men det er selvfølgelig forbedringspotensiale her, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Hun håper at flere nå blir oppmerksomme på dette tilbudet.

– Vi får stadig flere viktige og nyttige læremidler som vil gjøre undervisningen bedre, sier Muotka .

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.