Hopp til innhold

La ut samisk «skjørtie»

Majoritetsspråkene vinner over minoritetsspråkene på sosiale medier. Likevel finnes det håp – som denne samiske klesbedriften, som la ut en samisk «skjørtie» på Facebook.

Anja Graven og Rihttá Márjá Hætta

Graveniid formidler ofte til sine kunder på Facebook. Da både på samisk og norsk. Som denne «skjørtien» som de postet på sine Facebooksider. Dagligleder Anja Graven (t.v.) sammen med medarbeider i Graveniid, Rihttá Márjá Hætta.

Foto: Graveniid

På sosiale medier og folkemunne er det for tiden en het diskusjon om hvor flinke eller ei samer selv er til å bruke samisk når de skriver på sosiale medier.

Professor Tom Moring sa i forrige uke til NRK at det er en trussel for det samiske språket dersom det ikke blir brukt på sosiale medier – men det er en klesbedrift som på Facebook skriver på samisk.

Som min søster sier, om ikke vi bruker samisk, hvem skal da gjøre det?

Anja Graven

– Naturlig å skrive på samisk

Graveniid lager og designer klær som holder folk varme, vinter som sommer, klærne er inspirert av samisk tradisjon og kultur. Derfor formidler de til sine kunder på samisk på Facebook.

– For oss er det naturlig å skrive på samisk, for vi er jo en samisk bedrift, forteller dagligleder Anja Graven.

Til tross for at bedriften er flink til å formidle sine produkter på samisk, så mener Graven at de kunne vært enda flinkere.

– Vi kunne blitt enda flinkere, for med samisk når vi frem til folk i Finland, der de ikke snakker norsk, forteller hun.

Bedriftslederen er glad for at debatten om at samisk bør brukes mer på sosiale medier.

– Som min søster sier, om ikke vi bruker samisk, hvem skal da gjøre det?

Kreative oppdateringer

På bedriftens Facebook side er Graveniid kreativ med sine oppdateringer til sitt publikum. I forrige uke la Anja Graven, sammen med medarbeider Rihttá Márjá Hætta, ut en selfie på Facebooksiden til bedriften.

Selfien har de kalt «skjørtie» – på samisk: «Vuolpie», etter ordet «vuolpi», som er skjørt på samisk.

De unge bruker ikke minoritetsspråkene

Denne bruken av samisk på sosiale medier er dessverre ikke regelen, men snarere unntaket, om man skal tro på professor Moring.
– Særlig unge bruker mye tid på sosiale medier og mye av kommunikasjonen skjer der. Resultatet er urovekkende, sier han.

Tom Moring

Professor Tom Moring har basert forskningen sin på bruken av minoritetsspråk i sosiale medier i Finland og Skottland.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK


I tweet- og instagramverdenen er det norsk som vinner over samisk, de fleste unge både kommuniserer og formidler seg på samisk.

Moring peker på flere mulige årsaker:

– Det kan være at man er usikker på hvordan man skal uttrykke seg skriftlig på samisk og man er redd for å skrive feil. I tillegg er det vanskelig å finne samiske bokstaver på smarttelefoner og nettbrett.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Språkambassadører

Disse unge språkambassadørene kan være med på å åpne døren for at samisk blir hyppigere brukt på sosiale medier.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Unge Logje skriver på samisk

Til tross for den negative trenden, så er det noen unge som bruker samisk på sosiale medier. Sametinget startet i fjor en kampanje, med slagordet «Sámás muinna», som oversatt betyr «snakk samisk med meg».
I kampanjen har Sametinget fått unge språkambassadører til å engasjere seg for samisk språk. En av de er Mikkel Rasmus Logje fra Láhpoluoppal i Kautokeino kommune.

Mikkel Rasmus Logje

Mikkel Rasmus Logje er samisk språkambassadør. Etter at han ble det, ble han også mer bevisst på språkbruken sin.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK


Etter at han ble ambassadør, ble han mer bevisst på sin egen språkbruk.

– Samisk er morsmålet mitt og det språket jeg bruker daglig, derfor er det naturlig for meg å skrive på samisk i sosiale medier, fortalte Logje til NRK i forrige uke.

Han uttrykte sin bekymring for det samiske språket. Spesielt fordi det brukes for lite på sosiale medier.

I utgangspunktet kan sosiale medier være med på å styrke minoritetsspråk, gitt at det faktisk skrives på minoritetsspråket.

Tom Moring

Trenger ikke være undergangen

Mange velger å skrive på norsk fordi de vil nå ut til flere. Spesielt gjelder det frontfigurer i det samiske samfunnet.

Professor Moring mener at dersom trenden snur, så kan sosiale medier tvert imot være redningen – i stedet for undergangen.

– I utgangspunktet kan sosiale medier være med på å styrke minoritetsspråk, gitt at det faktisk skrives på minoritetsspråket.

Korte nyheter