– Kampen om torsken er også en miljøkamp

– Det er ikke miljøvennlig å sende torsken jorda rundt før den spises. Det mener Miljøpartiet De Grønne som gir full støtte til kystopprøret.

Kystaksjonens demonstrasjoner utenfor Stortinget

– Et globalt handelssystem som gjør det rasjonelt å filetere barentstorsk i Nord-Kina istedenfor i Gamvik, er åpenbart ikke lenger fornuftig, mener demonstrantene utenfor Stortinget.

Partiets stortingsreprsentant Rasmus Hansson har full forståelse for den dype frustrasjonen som kystfolket i Nord-Norge føler over å se at arbeidsplasser forsvinner mens havet utenfor koker av fisk.

Leder og stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne.

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson vil ta et oppgjør med en politikk som fører til at torsken blir sendt til Kina, før den kan serveres på matfatet i Norge.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Selv vi i Oslo-gryta vet hva en torsk er og hvor den burde vært havnet når den er fanget. Noe er galt når lokalbefolkningen ikke kan bearbeide den fisken som fanges rett utenfor kjøkkenvinduet deres, sier Hansson.

Han reagerer på når fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sier at filetproduksjonen i Norge ikke er lønnsomt . Norge er i denne sammenheng i ferd med å bli utkonkurrert av lavkostnadsland som Kina og Polen, mener statsråden. Derfor har hun forståelse for at trålerflåten sender fisken til utlandet for bearbeiding.

Dette er en altfor lettvint forklaring til problemene som fiskeindustrien sliter med i Nord-Norge, mener Hansson.

– Problemet er at Norge sjøl med alle partier i maktposisjon, steg for steg har lagd seg et meningsløstsystem som fører til at fisken må sendes jorda rundt før den kan spises.

– Lite miljøvennlig politikk

Nå anbefaler han Stortinget å ta en gjennomgang av internasjonale handels- og tollregler, samt interne norske regler.

– Hva er det som bringer oss opp i dette meningsløse uføret. Et globalt handelssystem som gjør det rasjonelt å filetere barentstorsk i Nord-Kina istedenfor i Gamvik, er åpenbart ikke lenger fornuftig. Det er ikke riktig at norsk fisk ikke gir norske arbeidsplasser og det er ikke miljøvennlig å sende fisken jorda rundt før den spises.

– Ulønnsomt for hvem?

Hansson undres på hvorfor det skal vær mindre lønnsomt å produsere fiskeprodukter i Norge enn andre produkter som også selges i utlandet.

– Vi produserer jo ellers masse andre ting i Norge til høye priser som vi selger internasjonalt. Oljesektoren er jo et eksempel på det. Det de leverer er ikke av billig kvantitet, men av høy kvalitet. Likevel har de ingen problemer med å få varene sine solgt til utlandet. Samme tenkinga må vi også ha innenfor fiskerinæringen.

Stortingsrepresentanten mener at fiskerinæringen må få utviklet programmer som gjør det lønnsomt å produsere høykvalitets fiskeprodukter i Norge.

–Med det fabelaktige råstoffet som finnes utenfor den norske kysten, er dette ingen vanskelig oppgave, mener Hansson.

Paraleller til Alta-aksjonen

Mandag stod han foran Stortinget sammen med demonstrantene for å vise sin støtte til kystaksjonen. Han var også på barrikadene under Altaaksjonen på 1970-tallet.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Kystaksjonens demostrasjoner utenfor Stortinget

Nærmere tusen deltok på demonstrasjonene utenfor Stortinget mandag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I likhet med den gang, er det også nå viktig å bygge allianser på brei basis.

–Derfor er det flott at de sentrale aktøren for kystopprøret kom til Oslo.

Selv om Alta-aksjonen og Kystopprøret har to vidt forskjellige utgangspunkter, så mener han likevel at det her finnes sammenlignbare trekk:

– Altaaksjonen dreide seg om kampen om hvordan Norge forvaltet energiressursene på. Det var et folkelig opprør mot myndighetenes politikk. Også kystaksjonen representerer et folkelig opprør mot myndighetenes ressursforvaltning.

Omfavnes av Miljøorganisasjoner

Miljøpartiet De Grønne støtter fullt ut kravet fra Kystopprøret om at fiskeressursene skal sikres for fellesskapet på lik linje med olje og vannkraft.

Kurt Willy Oddekalv i Norges Miljøvernforbund

Leder i Norges Miljøforbund, Kurt Oddekalv.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Men også andre miljøvernere har støttet Kysopprøret. Landsstyret i Naturvernforbundet legger nå hele organisasjonens tyngde bak kravet til Kystopprøret.

– Vi må opprettholde lokale fiskerianlegg i kystsamfunnene i Nord-Norge. Når trålerne har fått konsesjonsplikt med leveringsforpliktelser, men ikke overholder disse, smuldrer hele grunnlaget for å opprettholde arbeidsplasser på fiskeanlegg og bosettingen i kystsamfunnene opp, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Også lederen i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, mener at kampen om kysten også er en miljøsak.

– Dette er helt åpenbart også et klimaspørsmål, og det vil være viktig å tilstrebe en flåte som bruker så lite energi som mulig per tonn fangst. Det blir helt feil når trålerflåten skal ha lov til å ha storproduksjon av fisk om bord i båtene uten at det kommer landanleggene til gode, mener Oddekalv.

Kystopprøret er også blitt omfavnet av Bellona.

Opprøret i nord dreier seg om en kombinasjon av distrikts-, fiskeri.- og miljøpolitikk, mener Sigurd Enge som er Bellonas rådgiver i marineforvaltning.

Glad for miljøstøtten

Leder av Kystopprøret Trond Einar Olaussen, er glad for den massive støtten de har fått av miljøvernorganisasjoner.

– De har forstått det som sentrale myndigheter ennå ikke helt har skjønt. Men jo breiere allianser vi klarer å bygge, jo større sjanse er det for at vi vinner denne kampen, sier Olaussen.