Hopp til innhold

Kvinner flytter til Lebesby

Innflyttede kvinner er i ferd med å skape mer liv i den sjøsamiske bygda Lebesby i Finnmarkskysten.

Værbilde Lebesby
Foto: Aud Johnsen

– Uten disse kvinnene hadde det sett dårlig ut for folketallet i bygda, sier ordfører Stine Akselsen.

Lebesby er en liten bygd i Lebesby kommune i Finnmark. I bygda bor det per i dag 80 innbyggere.

Det spesielle er at i løpet av de siste par årene har det flyttet inn åtte utenlandske kvinner fra henholdsvis Thailand, Nepal, Russland, Kirgisistan og Latvia.

Kvinner i viktige funksjoner

Elmira Azimkanovna Myhre (43) er en av disse åtte innflyttede kvinnene. Hun har bodd i Lebesby de to siste årene.

Ordfører i Lebesby, Stine Akselsen

Ordfører Stine Akselsen (Ap).

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Elmira kommer opprinnelig fra Republikken Kirgisistan, som er et land i Sentral-Asia og grenser til Kina, Kasakhstan, Tadsjikistan og Usbekistan. Tidligere var landet en republikk i Sovjetunionen, men har vært uavhengig siden 1991.

– Jeg har giftet meg med en norsk mann her og jeg har en datter, forteller Elmira. Hun mener at de innflyttede kvinnene er en bra ressurs for bygda blant annet fordi de utfører viktig arbeid på eldresenteret, barnehagen og skolen.

Orfører Stine Akselsen (Ap) er enig med Elmira Myhre og er glad for at de innflyttede kvinnene er med på å bremse opp forgubbingen av bygda.

– Det er en tendens i de fleste bygder i norges land at det skjer en forgubbing, sier Akselsen.

Befolkningsnedgang lang hele Finnmarkskysten

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at folketallet går ned langs hele Finnmarkskysten, men i Lebesby kommune merker de en gledelig trend. Kommunen med et areal på 3462 km2 på i overkant av 1300 innbyggere.

Yngve Johansen viser sitt nye CD-rom om samiske stedsnavn i Berlevåg

Prosjektleder Yngve Johansen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Til kommunen flyttet det i fjor 38 nye innbyggere.

Yngve Johansen jobber med samisk statistikk og er prosjektleder i Samiske tall. Han sier at innflyttingen er både gledelig og et bra eksempel på at bygda igjen kan få en positiv utvikling.

– Dette kan blant annet føre til at antall barn i kommunen øker. Nye innbyggere bringer også med seg nye tanker og ideer, og dette igjen kan være med på å begeistre de innbyggerne som bor der, sier Johansen.

Elmira Azimkanovna Myhre er glad for at hun har vikarjobb i omsorgsetaten, et arbeid hun anser som både givende og viktig.

– En kvinne som kommer fra en storby er glad for å gjøre nytte for seg og å ha en trygg jobb, sier Elmira.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK