Hopp til innhold

Eneste kommune hvor kvinnene tjener mest

- Dette er gledelig lesing,  for det betyr at kvinner i indre Finnmark klarer seg selv og er økonomisk selvstendige, sier tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo.

Tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo fra Kautokeino
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En analyse av likningstallene viser at det faktisk finnes én norsk kommune der kvinner har høyere nettoinntekt enn menn. Det er i Kautokeino. 

I denne kommunen har mennene en gjennomsnittlig nettoinntekt på 133 630 kroner, mens kvinnene har 140 571 kroner.

Kommunevåpen Guovdageaidnu Kautokeino

I Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

HØR PÅ: Aili Keskitalo

Eneste i Norge

– Selv om det finnes unntak, viser tallene mange tilfeller der små kommuner, langt fra storbyene, har et lavere inntektsnivå enn andre.

Men  Kautokeino er den eneste kommunen der kvinnene har en gjennomsnittsinntekt som er høyere enn mennenes, sier direktør Gabor Molnar.

Han sier at i Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

Likestilling og kvinnesak
Foto: Erik Thorberg / SCANPIX

Langt fra Bærum til Hurdal

Steget er stort til Bærum, der menn har en gjennomsnittlig nettoinntekt på 421 952 kroner, som er den høyeste i landet. Kvinnene tjener 220 633 i Bærum.

Men selv innen samme fylke, som Akershus i dette tilfellet, kan forskjellene være enorme. Bare noen få mil unna Bærum ligger Hurdal. I denne kommunen har menn en gjennomsnittsinntekt på 214 183 kroner, mens kvinnene har 136 856 kroner.

I Hedmark har innbyggerne i flere kommuner også beskjedne inntekter. Menn i Engerdal har blant de laveste inntektene i landet med sine 148 544 kroner i gjennomsnitt, og kvinnene har en inntekt på 124 521 i gjennomsnitt, etter skattefradrag.

Lavere inntekt

Nettoinntekten sank i fjor, sammenlignet med 2005, og spesielt Hole kommune i Buskerud og Sandøy kommune i Møre- og Romsdal kom dårligere ut. I disse kommunene gikk gjennomsnittsinntekten ned med henholdsvis 55,8 og 48,6 prosent. I Hammerfest var økningen på hele 12,5 prosent.

– På landsbasis har den skattbare inntekten sunket noe fra 2005, det skyldes blant annet ny lov om utbytte av aksjer fra 2006 og at folk får høyere låneutgifter etter renteøkningene.

Rike kan gi utslag

For små kommuner vil økonomien til noen få enkeltpersoner slå ut for kommunetallene. Enkelte velstående personer kan være nok til å dra opp gjennomsnittet.

– Oljeindustrien som har dratt nordover har likevel gitt seg utslag i et høyere inntektsnivå i for eksempel Hammerfest, sier Gabor Molnar.

 

Korte nyheter

  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.