Hopp til innhold

Eneste kommune hvor kvinnene tjener mest

- Dette er gledelig lesing,  for det betyr at kvinner i indre Finnmark klarer seg selv og er økonomisk selvstendige, sier tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo.

Tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo fra Kautokeino
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En analyse av likningstallene viser at det faktisk finnes én norsk kommune der kvinner har høyere nettoinntekt enn menn. Det er i Kautokeino. 

I denne kommunen har mennene en gjennomsnittlig nettoinntekt på 133 630 kroner, mens kvinnene har 140 571 kroner.

Kommunevåpen Guovdageaidnu Kautokeino

I Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

HØR PÅ: Aili Keskitalo

Eneste i Norge

– Selv om det finnes unntak, viser tallene mange tilfeller der små kommuner, langt fra storbyene, har et lavere inntektsnivå enn andre.

Men  Kautokeino er den eneste kommunen der kvinnene har en gjennomsnittsinntekt som er høyere enn mennenes, sier direktør Gabor Molnar.

Han sier at i Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

Likestilling og kvinnesak
Foto: Erik Thorberg / SCANPIX

Langt fra Bærum til Hurdal

Steget er stort til Bærum, der menn har en gjennomsnittlig nettoinntekt på 421 952 kroner, som er den høyeste i landet. Kvinnene tjener 220 633 i Bærum.

Men selv innen samme fylke, som Akershus i dette tilfellet, kan forskjellene være enorme. Bare noen få mil unna Bærum ligger Hurdal. I denne kommunen har menn en gjennomsnittsinntekt på 214 183 kroner, mens kvinnene har 136 856 kroner.

I Hedmark har innbyggerne i flere kommuner også beskjedne inntekter. Menn i Engerdal har blant de laveste inntektene i landet med sine 148 544 kroner i gjennomsnitt, og kvinnene har en inntekt på 124 521 i gjennomsnitt, etter skattefradrag.

Lavere inntekt

Nettoinntekten sank i fjor, sammenlignet med 2005, og spesielt Hole kommune i Buskerud og Sandøy kommune i Møre- og Romsdal kom dårligere ut. I disse kommunene gikk gjennomsnittsinntekten ned med henholdsvis 55,8 og 48,6 prosent. I Hammerfest var økningen på hele 12,5 prosent.

– På landsbasis har den skattbare inntekten sunket noe fra 2005, det skyldes blant annet ny lov om utbytte av aksjer fra 2006 og at folk får høyere låneutgifter etter renteøkningene.

Rike kan gi utslag

For små kommuner vil økonomien til noen få enkeltpersoner slå ut for kommunetallene. Enkelte velstående personer kan være nok til å dra opp gjennomsnittet.

– Oljeindustrien som har dratt nordover har likevel gitt seg utslag i et høyere inntektsnivå i for eksempel Hammerfest, sier Gabor Molnar.

 

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.