Eneste kommune hvor kvinnene tjener mest

- Dette er gledelig lesing,  for det betyr at kvinner i indre Finnmark klarer seg selv og er økonomisk selvstendige, sier tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo.

Tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo fra Kautokeino
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En analyse av likningstallene viser at det faktisk finnes én norsk kommune der kvinner har høyere nettoinntekt enn menn. Det er i Kautokeino. 

I denne kommunen har mennene en gjennomsnittlig nettoinntekt på 133 630 kroner, mens kvinnene har 140 571 kroner.

Kommunevåpen Guovdageaidnu Kautokeino

I Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

HØR PÅ: Aili Keskitalo

Eneste i Norge

– Selv om det finnes unntak, viser tallene mange tilfeller der små kommuner, langt fra storbyene, har et lavere inntektsnivå enn andre.

Men  Kautokeino er den eneste kommunen der kvinnene har en gjennomsnittsinntekt som er høyere enn mennenes, sier direktør Gabor Molnar.

Han sier at i Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

Likestilling og kvinnesak
Foto: Erik Thorberg / SCANPIX

Langt fra Bærum til Hurdal

Steget er stort til Bærum, der menn har en gjennomsnittlig nettoinntekt på 421 952 kroner, som er den høyeste i landet. Kvinnene tjener 220 633 i Bærum.

Men selv innen samme fylke, som Akershus i dette tilfellet, kan forskjellene være enorme. Bare noen få mil unna Bærum ligger Hurdal. I denne kommunen har menn en gjennomsnittsinntekt på 214 183 kroner, mens kvinnene har 136 856 kroner.

I Hedmark har innbyggerne i flere kommuner også beskjedne inntekter. Menn i Engerdal har blant de laveste inntektene i landet med sine 148 544 kroner i gjennomsnitt, og kvinnene har en inntekt på 124 521 i gjennomsnitt, etter skattefradrag.

Lavere inntekt

Nettoinntekten sank i fjor, sammenlignet med 2005, og spesielt Hole kommune i Buskerud og Sandøy kommune i Møre- og Romsdal kom dårligere ut. I disse kommunene gikk gjennomsnittsinntekten ned med henholdsvis 55,8 og 48,6 prosent. I Hammerfest var økningen på hele 12,5 prosent.

– På landsbasis har den skattbare inntekten sunket noe fra 2005, det skyldes blant annet ny lov om utbytte av aksjer fra 2006 og at folk får høyere låneutgifter etter renteøkningene.

Rike kan gi utslag

For små kommuner vil økonomien til noen få enkeltpersoner slå ut for kommunetallene. Enkelte velstående personer kan være nok til å dra opp gjennomsnittet.

– Oljeindustrien som har dratt nordover har likevel gitt seg utslag i et høyere inntektsnivå i for eksempel Hammerfest, sier Gabor Molnar.

 

Korte nyheter

  • UNN i gul beredskap

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) går fra i dag over fra grønn til gul beredskap etter at det har vært en jevn økning av innlagte pasienter med covid-19 den siste uken.

    Det innebærer at UNN forbereder opptrapping av pandemidrift, og vurderer ekstra bemanning og tilrettelegging av flere sengeplasser for disse pasientene.

    Per nå skal det være 15 pasienter med covid-19 innlagt, 14 i Tromsø og én i Narvik. Det er høyeste antall innleggelser siden pandemien startet.

    UNN Tromsø
    Foto: Fabian Ubeda
  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune