Hopp til innhold

Eneste kommune hvor kvinnene tjener mest

- Dette er gledelig lesing,  for det betyr at kvinner i indre Finnmark klarer seg selv og er økonomisk selvstendige, sier tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo.

Tidligere Sametingspresident Aili Keskitalo fra Kautokeino
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En analyse av likningstallene viser at det faktisk finnes én norsk kommune der kvinner har høyere nettoinntekt enn menn. Det er i Kautokeino. 

I denne kommunen har mennene en gjennomsnittlig nettoinntekt på 133 630 kroner, mens kvinnene har 140 571 kroner.

Kommunevåpen Guovdageaidnu Kautokeino

I Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

HØR PÅ: Aili Keskitalo

Eneste i Norge

– Selv om det finnes unntak, viser tallene mange tilfeller der små kommuner, langt fra storbyene, har et lavere inntektsnivå enn andre.

Men  Kautokeino er den eneste kommunen der kvinnene har en gjennomsnittsinntekt som er høyere enn mennenes, sier direktør Gabor Molnar.

Han sier at i Finnmark er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner mindre enn i resten av landet.

Likestilling og kvinnesak
Foto: Erik Thorberg / SCANPIX

Langt fra Bærum til Hurdal

Steget er stort til Bærum, der menn har en gjennomsnittlig nettoinntekt på 421 952 kroner, som er den høyeste i landet. Kvinnene tjener 220 633 i Bærum.

Men selv innen samme fylke, som Akershus i dette tilfellet, kan forskjellene være enorme. Bare noen få mil unna Bærum ligger Hurdal. I denne kommunen har menn en gjennomsnittsinntekt på 214 183 kroner, mens kvinnene har 136 856 kroner.

I Hedmark har innbyggerne i flere kommuner også beskjedne inntekter. Menn i Engerdal har blant de laveste inntektene i landet med sine 148 544 kroner i gjennomsnitt, og kvinnene har en inntekt på 124 521 i gjennomsnitt, etter skattefradrag.

Lavere inntekt

Nettoinntekten sank i fjor, sammenlignet med 2005, og spesielt Hole kommune i Buskerud og Sandøy kommune i Møre- og Romsdal kom dårligere ut. I disse kommunene gikk gjennomsnittsinntekten ned med henholdsvis 55,8 og 48,6 prosent. I Hammerfest var økningen på hele 12,5 prosent.

– På landsbasis har den skattbare inntekten sunket noe fra 2005, det skyldes blant annet ny lov om utbytte av aksjer fra 2006 og at folk får høyere låneutgifter etter renteøkningene.

Rike kan gi utslag

For små kommuner vil økonomien til noen få enkeltpersoner slå ut for kommunetallene. Enkelte velstående personer kan være nok til å dra opp gjennomsnittet.

– Oljeindustrien som har dratt nordover har likevel gitt seg utslag i et høyere inntektsnivå i for eksempel Hammerfest, sier Gabor Molnar.

 

Korte nyheter

  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)

  • Dušše sámegielfágaid dorjot

    Sámediggi addá doarjaga dušše oahpponeavvuide sámegielfágaide ja sierra sámi fágaide joatkkaoahpahusas. Nu mearridii Sámediggi otne dievasčoahkkimis go gieđahalle oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána.

    -Sámediggi bággejuvvo dušše vuoruhit oahpponeavvuid fágaide Sámedikkis lea váldi meannudit oahppoplánaid, lohká sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Duogáš dasa lea go stádabušeahtas lea evttohuvvon unnidit juolludeami sámegielat oahpponeavvuide 9 millijovnna ruvnnuin.

    Dássážii lea Sámediggi dorjon oahpponeavvobuvttadeami sámegillii fágain nugo servodatfága, luonddufága, musihkka, matematihkka.

    Dán jagi lea Sámediggi juolludan badjel 30 millijuvnna kruvnno oahpponeavvo ráhkadeapmái. Badjel 12 millijuvnna kr das leat juolluduvvon oahpponeavvuide masa sámedikkis ii leatoahppoplána ovddasvástádus.

    Samisk lærebok
    Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
  • Kun samiskfagene vil få læremiddelstøtte

    Sametinget vil kun gi tilskudd til læremiddelproduksjon innen samiskfagene og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring. Det besluttet sametinget i dag i saken om handlingplan for læremiddelutvikling.

    - Sametinget er tvunget til å kun prioritere læremidler til fagene Sametinget har myndighet til å fastsette læreplaner for, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Bakgrunnen for prioriteringen er reduksjon av bevilgninger fra statsbudsjettet for 2023, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til samiske læremidler med 9 millioner kroner.

    Hittil har Sametinget også bevilget støtte til læremidler på samisk i blant annet samfunnsfag, matematikk, naturfag og musikk.

    I år har Sametinget bevilget 30 millioner kr til læremidler, hvorav 12 millioner kr har gått til læremidler innen fag sametinget ikke har myndighet til å fastsette læreplaner for.

    Samiske læremidler, stensiler
    Foto: Johan Ante Utsi / NRK