Hopp til innhold

Kvalsund-politikerne: – Det er reindrifta som dominerer

Samtlige fire partier som stiller med liste i Kvalsund sier nei til å innlemmes i det samiske språkområdet.

Reinsdyr

Disse har fått lov til å dominere for mye i Kvalsund, mente politikerne under torsdagens debatt. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Arkivfoto

Valglogo

– Det vi opplever som politikere i Kvalsund kommune, det er jo at når vi har saker oppe i det vi kaller for utviklingsutvalget, så må gå flere runder med reindrifta. Det er ikke det, vi skal ta hensyn til reindrifta for all del, men det kan være vanskelig av og til, sier Jorunn Mikkelsen som stiller på andreplassen til Svs liste i Kvalsund.

Også Arbeiderpartiets førstekandidat Terje Wikstrøm er enig med Mikkelsen i resonnementet hennes. På torsdag debatterte de under NRK Finnmarks og iFinnmarks valgsending.

Jorunn Mikkelsen og Terje Wikstrøm utenfor Kvalsund rådhus

Svs andrekandidat Jorunn Mikkelsen og Aps førstekanditat Terje Wikstrøm er enige om at reindrifta er for dominerende i Kvalsund.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Hvilken type dominans har reindrifta i denne kommunen?

– Jeg kan vise til et eksempel. Kvalsund kommune eier 0,25 prosent av arealet i Kvalsund kommune, det vil si at det er regulert til et eller annet formål, resten tilhører Finnmarks Eiendommen eller andre, sier Wikstrøm.

Har det noe med reindrifta å gjøre?

– Ja det er helt åpenbart at det har det, for i det øyeblikket du prøver på noe nytt utenfor de arealområdene, så får vi ikke gjennomslag for det, svarer han.

Vil ha en god tone

Både Wikstrøm og Mikkelsen mener det er viktig å få til en god tone med reindrifta.

– Jeg tror det er viktig at vi som kommune går i dialog med reindrifta, og at vi kan bli enige i lag, poengterer Mikkelsen.

Nei til å bli samisk kommune

Samtlige fire kandidater sa også nei til å bli med i forvaltningsområdet for samisk språk.

– I kommunestyret ble vi enige om at vi sier nei til å bli med i forvaltningsområdet, men det Sv ønsket, og det var det stor enighet om i kommunestyret, det var det at Kvalsund skulle lage en handlingsplan, sier Jorunn Mikkelsen.

– Denne saken har blitt debatert i kommunestyret i to år. Vi endte med at vi ikke ønsker innlemmelse, sier Terje Wikstrøm.

Hvorfor kom dere fram til det?

– Grunnen til at man ikke ønsket det, var at man var usikker på hva slags konsekvenser det egentlig fikk for innbyggerne i kommunen, forklarer Svs kandidat.

Begge to sier at det ikke er slik at de ikke ønsker det samiske i kommunen, de vil fortsatt ta vare på samisk språk og kultur.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK