Hopp til innhold

Ber Sametinget snu: – Ikke gjør den tabben

Samiske kunstnere, kunsthistorikere, arkitekter og andre kjemper mot planene om å rive et historisk samisk kulturminne. Riveplanene er godkjent av Sametinget.

Irene Snarby

MOT RIVING: Kunsthistoriker Irene Snarby mener det er en særdeles dårlig ide å rive Sámiid Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger (SVD/DSS) i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg syns det er en skandale. Jeg blir skremt over at det går an å gjøre noe så drastisk med en så fullt brukbar bygning.

Det sier kunsthistoriker Irene Snarby til NRK. Hun er en av de som fronter kampen for å bevare det første samiske kulturbygget finansiert av staten.

Motstanderne av riving av Sámiid Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger i Karasjok har ennå ikke gitt seg. Nå håper de at Sametinget snur i saken.

OĐĐASAT: Motstanderne av riving av Sámiid Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger i Karasjok har ennå ikke gitt seg. Nå håper de at Sametinget snur i saken.

Sámiid Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger (SVD/DSS) i Karasjok ble bygget i 1972. Nå skal museumsbygget rives for å gjøre plass til et nytt samisk kunstmuseum.

Sametingets plenum vedtok rivingen av bygget i 2022 med 37 mot to stemmer.

Tirsdag deltok Snarby i et internettseminar. Deltakere i seminaret var samiske kunstnere, arkitekter og andre som kjemper for å bevare SVD/DSS.

Les også Stor uenighet om rivning av historisk museumsbygg

Inga Ravna Eira

– Et unikt museum også internasjonalt

Joar Nango er arkitekt og kunstner. Han har lenge jobbet med spørsmål om samisk arkitektur i mange ulike perspektiver. Spesielt samisk arkitekturhistorie.

– Samisk arkitekturhistorie strekker seg langt tilbake i tid. Det er interessante ting som oppstår på 1970-tallet. Det blir en fremvekst av samiske institusjonsbygg, som er designet av arkitekter til samiske kulturformål, forklarer Nango

Etter hans mening er SVD/DSS er et av de aller viktigste samiske byggene.

Nettopp derfor er den anerkjente samiske kunstneren opptatt av det som skjer med dette bygget.

Joar Nango er Festspillkunstner 2020.

MOT RIVING: Arkitekt og kunstner. Joar Nango, mener at museumsbygget i Karasjok har en stor arkitekturhistorisk verdi både lokalt, nasjonalt og globalt.

Foto: Torbjørn Buvarp

– Vi bygger historien vår gjennom arkitektur. Da er diskusjonen om hva vi tar vare på og ikke tar vare på ekstremt viktig. Det er kanskje viktigere enn det man tenker i dagliglivet, understreker Nango.

Nango mener at SVD/DSS også har en betydning globalt.

– Bygget er ikke viktig bare i samiske arkitekturhistorie. Dette er et bygg som også i en global sammenheng representerer noe unikt. Dette fordi bygget er et interessant møte mellom kunst og arkitektur, påpeker Nango.

Sámiid Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger i Karasjok

TILPASSET MILJØET: Bygget til SVD/DSS berømmes for at det er så godt tilpasset miljøet rundt. Bygget ligger i en skog på et platå like ved sentrum av Karasjok.

Foto: Joni Saijets / NRK

Han forklarer at i dette bygget er kunsten integrert inn i bygningsmassen.

– Kunsten er støpt inn i en fasadevegg, inn i selve betongen. Du finner kunsten i håndtak, gelender, ting man tar på. Det er et helt fantastisk eksempel på hvordan kunst og arkitektur møtes og integreres, utdyper Nango.

Les også Dronning Sonja: – Det er på tide med et eget samisk kunstmuseum

Hele salen applauderte da Dronning Sonja tok til orde om etableringen av et eget samisk kunstmuseum.

– Dette sårer meg virkelig

I sitt flertallsvedtak uttaler Sametinget:

«Sametinget er innforstått med at dagens museumsbygg har arkitektoniske, kunstneriske og samfunnsmessige verneverdier. Sametinget registrerer på en annen side at bygget har store mangler, et betydelig vedlikeholdsetterslep og et inneklima som det knytter seg stor usikkerhet til med hensyn til muligheten.»

Det er mange følelser og minner knyttet til SVD/DSS.

Kunstneren Ingunn Utsi har laget et lite kunstverk, som viser hennes følelser for Sametingets vedtak om å rive bygget.

Kunsten er laget av en kronglete grein. Utsi mener det er en illustrasjon på Sametingets brokete debatter.

– Dette sårer meg. Virkelig. Når dagens samepolitikere plutselig vedtar å kutte bort vår historie. Dette bygget er nemlig bygget, brukt og vært med på å bygge relasjoner oss imellom og til myndighetene, forklarer Utsi.

Ingunn Utsi

MOT RIVING: Kunstner Ingunn Utsi er skuffet over at Sametingets politikere har vedtatt å rive SVD/DSS.

Foto: Ingrid Elise Trosten / NRK

Forfatteren Inga Ravna Eira deltok i internettseminaret fra sykesenga på sykehuset i Hammerfest.

Hun kunne fortelle om hvor viktig SVD/DSS var i den samepolitiske oppvåkningen på 1970- og 80-tallet.

– Her kunne vi som da var unge leve som samer. Bygningen ble nemlig bygget i den hardeste fornorskningstiden. Museet var for oss et fristed. Jeg kaller det for samiskhetens «vugge», sier Eira.

Inga Ravna Eira

MOT RIVING: Forfatter Inga Ravna Eira vil at fremtidige generasjoner skal kunne få erfare det første statlig finansierte samiske kulturbygget i verden.

Foto: Karen Eira / NRK

Les også – Samisk kunst vekker oppsikt og behovet for et samisk kunstmuseum er skrikende

Sabrina van der Ley

– Iver Jåks ville ha ristet på hodet

I oktober 2019 kom Statsbygg med en mulighetsstudie for RiddoDuottarMuseat (RDM) (ekstern lenke). Det er RDM som eier SVD/DSS.

I studiet skriver Statsbygg at i byggets interiør trer det samiske tydelig frem. De konkluderer med at bygningen har vesentlige verneverdier.

Det er takket være Iver Jåks` deltagelse i planleggingen. Han har fått lage stedstilpasset, integrert kunst som speiler samisk kultur og historie.

En av disse kunstverkene er Jåks` relieff som er støpt inn i en av veggene i museet.

Gudenes dans av Iver Jåks

HISTORISK KUNST: Relieffet «Gudenes dans» er støpt inn i veggen i Sámiid Vuorká-Dávvirat - De Samiske Samlinger. Dette regnes som et av Jåks hovedverk.

Foto: Joni Saijets / NRK

– Jeg tror at Iver (Jåks) selv ville ha ristet på hodet og sagt at verden er blitt rar, mener Utsi.

Også Finnmark fylkeskommune vurderer bygningen til å ha høy verneverdi.

Sametinget har foreløpig ikke hatt kapasitet til å vurdere nyere arkitektur. Statsbyggs kulturminnefaglige rådgivere mener den er i fredningsklasse, men bygningen har foreløpig ikke noe juridisk vern.

Irene Snarby har en appell til Sametingets politikere.

Det er ikke for sent å snu. Ikke gjør den tabben her!

– Vårt arbeid er å fortsette med denne prosessen for å få et nytt museumsbygg og et nytt kunstmuseum. Dette er nødvendig for hele Sápmi, svarer sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR).

Maja Kristine Jåma

VIL RIVE: Sametingsråd Maja Kristine Jåma har som mål å få bygget et samisk kunstmuseum i Karasjok.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

Statsbyggs prosjektleder for Samisk kunstmuseum, Marte Kollstrøm, sier dette til NRK:

– Vi forholder oss Kommunal- og distriktsdepartementets (KDDs) bestilling om at bygget skal rives. Hvis dette derimot endres, så vil forholde oss til det, forklarer Kollstrøm.

Marte Kollstrøm, Statsbygg

BER OM INNSPILL: Statsbyggs prosjektleder for Samisk kunstmuseum, Marte Kollstrøm, vil gjerne ha innspill om planene for samisk kunstmuseum.

Foto: Erik Engen / NRK

Statsbygg har satt frist for innspill for planene til 26. juni 2024.

Motstanderne av riving vil nå jobbe for at Riksantikvaren midlertidig verner Sámiid Vuorká-Davvirat - De Samiske Samlinger.

Korte nyheter

  • Stadig færre bachelorstudenter fullfører på tre år

    Færre studenter enn før fullfører bachelorutdanningen i løpet av tre år. Kun 52,2 prosent kommer i mål i løpet av den tiden, viser ferske tall.

    Det går fram av tilstandsrapporten for høyere utdanning i 2024. Det skriver Khrono.

    Nedgangen forklares med at 2020-kullet var det første kullet som begynte på utdanningen sin under koronapandemien.

  • Naturvernforbundet krever opprydding av Kvitsanda i Røros

    Naturvernforbundet krever at det Kvitsanda i Røros ryddes opp. De har et sendt varsel til Røros kommune, Statskog og Statsforvalteren i Trøndelag om forsøpling av Kvitsanda. Det skriver avisa Arbeidets Rett.

    Det har i flere år vært kritikk rundt flere hendelser der det har vært ulovlig dumping av søppel i området. Grunnen til at de nå varsler kommunen er fordi de har blitt kontakta av innbyggere som er bekymret over at man ikke ser bedring.

    Kvitsanda og deler av Evensegga ble landskapsvernområder i 2004. Det er det eneste større flygesandområdet i indre deler av Midt-Norge.

  • Fortsatt skogbrannfare i Finnmark

    Loga sámegillii.

    Det er fortsatt skogbrannfare i Finnmark.

    Langs Finnmarkskysten er faren for gress og lyngbrann fortsatt stor, selv om den har gått noe ned flere plasser siden i går.

    I morgen vil faren avta i Vest-Finnmark, mens den først vil avta lengst øst i Finnmark på torsdag, ifølge skogbrannfarevarselet til Meterologisk institutt.

    Øst-Finnmark sivilforsvarsdistrikt bidrar med å slukke skogbrann i Karasjok
    Foto: Øst-Finnmark sivilforsvarsdistrikt