– Jeg visste nesten ikke at samer i dag bor i hus.
Det sier Stine Braseth-Ellingsen fra Fredrikstad, som for to år siden flyttet til Hamarøy i Nordland for å jobbe i den kommunale kulturskolen.
– Jeg er oppvokst med forståelsen av at samer er folk som jobber med rein, og at de bor i telt. Det er det stereotypiske bildet som jeg vokste opp med, og det er den forståelsen jeg har hatt av hva det vil si å være samisk, sier hun.
Braseth-Ellingsen antar at det er mange i hennes aldersgruppe som har det samme stereotypiske bildet, fordi det har vært mangel på kunnskap om samer.
– På Østlandet er kunnskap om samer og samisk kultur fjernt. Jeg kan ikke huske å ha møtt noen som er samisk, verken under oppveksten eller i studietiden, sier hun.
Men nå bor Braseth-Ellingsen i en samisk kommune, og lærer daglig noe nytt om hva det egentlig vil si å være same.
Lavt kunnskapsnivå
– Kunnskapsnivået om det samiske er for lavt i det norske skolesystemet.
LITE ANERKJENNELSE: Professor Ketil Lenert Hansen har snakket med mange unge samer, som mener det er liten anerkjennes for det samiske i norskdominerte områder.
Foto: PrivatDet sier professor i helsevitenskap ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord ved UiT, Ketil Lenert Hansen.
– Det høres alvorlig ut at kunnskapsnivået er så lavt. Det har vært for lite om samisk kultur og identitet i utdanningen, sier han.
Han mener at man må styrke kunnskapsnivået om det samiske i lærerutdanninga.
– Man må få til en større anerkjennelse av det samiske, og få det samiske til å bli en naturlig del av skolen og samfunnet.
Norsk og samisk sidestilt i samiske distrikt
I kommuner, som inngår i samisk språkforvaltningsområde, er norsk og samisk sidestilt. Dette gjelder også læreplanene på skoler, ifølge Utdanningsdirektoratets nettsider.
KUNNSKAP OM SAMER VEKTLEGGES: Seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Linda Sørfjord, kan fortelle om nye læreplaner som vektlegger kunnskap om samer.
Foto: Utdanningsdirektoratet– Læreplaner skal evalueres, og det skal være et eget prosjekt som skal se på;
- hvordan samisk innhold, språk, verdier og kultur fremstilles i læreplanverket, og hvordan dette forstås og implementeres i skolen.
- hva fagfornyelsen innebærer for opplæring i og på samisk.
- hvordan fagfornyelsen påvirker praksis i samiske skoler og elevers læring.
Det skriver seniorrådgiver Linda Sørfjord ved Utdanningsdirektoratet i en e-post til NRK.
– I høst kom det nye læreplaner i skolen, og kunnskap om samisk kultur, samfunn og innhold har blitt vektlagt i arbeidet med de nye læreplanene, skriver Sørfjord.
Bratt læringskurve
I fjor deltok Braseth-Ellingsen på feiringen av samenes nasjonaldag på det lulesamiske senteret Árran. For henne har det vært en bratt læringskurve å lære om samer.
– Jeg var med på feiringa på Árran i fjor, og jeg ble sjokkert over hvor lite jeg vet om hvordan det er å være same i dag. Jeg visste heller ikke om noe annet enn om den nordsamiske kulturen, sier hun.
I år har hun og kulturskolen hatt en stor rolle når dagen ble feiret digitalt på grunn av korona.
– Vi laget en times digital feiring av lulesamisk kultur og stolthet i Hamarøy med innslag av sang, musikk, dans og fortelling med barn, ungdom og voksne fra kommunen, sier Braseth-Ellingsen.
HØYST LEVENDE: Det samiske er høyst levende i dag, og ikke noe som bare er gjemt i museene.
Foto: Harrieth Aira / NRKBraseth Ellingsen er glad for at hun har fått lov til å ta del av det samiske. For dette har vært litt av en reise for henne.
– Jeg kan så lite, så jeg suger til meg alt av informasjon og inntrykk. Jeg er privilegert som får være med på det her, og legger til:
– Jeg skulle ønske at alle i Norge fikk komme så tett på samisk kultur og levesett.
