Hopp til innhold

Kronikk: Ja til samiske skilt – nei til ansvarspulverisering

Tida er overmoden for at Kulturdepartementet får slutt på ansvarspulveriseringa, og får skilta på plass, skriv nestleiar i Norsk Målungdom, Fredrik Hope.

Fredrik Hope

Nestleiar i Norsk Målungdom, Fredrik Hope, ber styresmaktene ta tak i samiske stadsnamn, slik at samiske namn som Oslove kjem på skilt.

Foto: Hannah Kolås

I 26 år har det stått i lova at det skal skiltast på samisk der samisk er i bruk – og likevel finst det berre eit einaste lulesamisk stadnamnskilt i Noreg. Tida er overmoden for at Kulturdepartementet får slutt på ansvarspulveriseringa, og får skilta på plass.

NRK Sápmi har den siste tida synt oss kor vanskeleg det er og kor lang tid det tek å få til lulesamiske skilt i kommunar der dette burde vere sjølvsagt.

Sjølv om staten har registrert 57 lulesamiske namn der det finst norske skilt, og 25 av desse er godkjende for bruk, har det berre kome opp eit einaste stadnamnskilt.

Slik er det for alle dei samiske språka: Ting tek uhorveleg lang tid.

Og kvifor det? Jo, fordi prosessen med å få opp fleirspråklege skilt er planlaus, involverer enormt mange aktørar – og fordi ingen har eit hovudansvar for at skilta kjem opp innan rimeleg tid. Dette er kroneksempelet på ansvarspulverisering.

Dagens regjering snakkar mykje om effektivisering og samhandling i offentleg sektor. Gjeld ikkje denne handlekrafta for språka våre?

Løysinga

Norsk Målungdom meiner at løysinga på problemet er:

  • Ein femårsplan for fleirspråkleg skilting med klåre mål
  • Betre samarbeid mellom dei ulike statsetatar og kommunar
  • At Kulturdepartementet tek hovudansvar for at stadnamnlova vert fylgt og skilta kjem opp

Kulturdepartementet har ansvar for stadnamnlova, og må her syne handlekraft.

Fleirspråkleg skilting er sjølvsagt alle stader der det finst både norske, samiske og kvenske namn. Det viktigaste argumentet for dette er ikkje at det står i stadnamnlova, men fordi det kan styrkje posisjonen til dei mindre brukte språka og gje språkbrukarane større språkleg sjølvkjensle.

Samisk og kvensk har vore nytta minst like lenge som norsk i desse områda, og det er rett og rimeleg at deira stadnamn er synlege.

– Er vilje

I sakene som har vore i NRK Sápmi den siste tida, er det eit positivt trekk: Alle aktørane er positive til å ha fleire samiske skilt. Dette syner at det er ein vilje til å få opp fleire samiske skilt, om Vegvesenet, Kartverket og kommunane får klåre signal om at dette må prioriterast.

Kvifor tek det då so lang tid?

Å rette opp i dette er ikkje gjort på ein dag. Men med samarbeid, klår ansvarsfordeling og ein god plan kan me kome i mål dei komande åra.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.