Hopp til innhold

- Mer enn merkelig av FeFo

Jurist Laila Susanne Vars er sjokkert over at styret i Finnmarkseiendommen gir større rettigheter til EU-borgere enn nødvendig.

Laila Susanne Vars
Foto: Liv Inger Somby / NRK

- EØS-avtalen kan man overse dersom man ønsker å gi finnmarkingene særskilte rettigheter, sier Vars som mener at flertallet i FeFo-styret har tolket EØS-loven feil.

- Styret har bestemt at folk som bor utenfor Finnmark, skal ha større rettigheter enn det finnmarksloven åpner for. Dette er etter min mening mer enn merkelig.

Laila Susanne Vars er dr.stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Hun understreker at intensjonen med finnmarksloven var å styrke samenes og øvrige finnmarkingers rettigheter.

Forbannet og krever avgang

Styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) vedtok nylig at alle norske- og EU-borgere kan fiske i alle vann i fylket.

Før FeFo overtok land og vann fra Statskog i fjor sommer, gjaldt en fem-kilometers grense fra offentlig vei. Innenfor denne grensen kunne utlendinger fiske.

- Den gamle ordningen er i strid med Finnmarksloven og EØS-avtalen, hevdet styret.

Både lokalbefolkningen og politikere i fylket reagerer kraftig mot styret. 

– De beveger seg i feil retning i forhold til det som var den opprinnelige meingen med FeFo. Da må vi gjøre noe, sier Robert Gærnæ som er Høyres fylkesordførerkandidat.

"Noe" er å kaste styret. Men flertallet i FeFo-styret slår tilbake:

– Robert Gærnæ skyter pianisten. Vi har fulgt alle retningslinjene, og dem er det Stortinget, fylkestinget og Sametinget som har laget, sier styremedlem Thormod Bartholdsen.  

Kan forskjellsbehandle

Statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen sier hun ikke kan se at styret har gjort noe feil.

- Jeg vil anta at avgjørelsen som er fattet av styret, ikke er i strid med loven. Styret i FeFo skal jo fatte sine vedtak innenfor de rammer finnmarksloven gir.

Likevel sier statssekretæren:

- Loven åpner for en solid forskjellsbehandling mellom finnmarkinger og andre. Det blir opp til Finnmarkseiendommen å finne ut hvordan man skal balansere dette.

Åpner for EU-borgere

Astri Aas-Hansen

Statssekretær Astri Aas-Hansen.

Foto: Hansen, Alf Ove / SCANPIX

Samtidig understreker Aas-Hansen at "søringer og EØS-borgere" skal ha adgang.

- Intensjonen med finnmarksloven var at finnmarkingene selv skulle ha en stor grad av råderett over ressursene. Men det ligger i bunn at EØS-borgere også skal ha adgang, sier statssekretæren.

Laila Susanne Vars viser imidlertid til en særskilt protokoll som ble laget under EØS-forhandlingene mellom Norge og EU.

- Denne gir en åpning for å gjøre forskjell mellom samer og lokalbefolkningen på den ene siden og øvrige, som for eksempel EU-borgere. Derfor er det mer enn underlig at flertallet i FeFo-styret ikke benytter seg av muligheten til en slik forskjellsbehandling, sier Vars.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK