NRK Meny
Normal

Krigsdans stoppet ikke Statoil

Oljegiganten fortsetter letingen på New Zealand. Kaller samarbeidet med maoriene for suksess. Men snart kommer en delegasjon fra stillehavsøyene til Karasjok for å si nei til Statoil.

Maori-demonstrasjon mot Statoil

Ifølge Statoil er tonen mellom selskapet om urfolket bedre nå. Bildet er fra demonstrasjonene i fjor sommer.

Foto: Greenpeace/

I slutten av september i fjor ble Statoil møtt av 600 demonstranter i Auckland. De danset den maoriske krigsdansen haka for å vise sin motstand mot seismikkskyting i havområdet de anser for å være hellig. Flere av demonstrantene ba det norske selskapet om å reise hjem.

Nå er tonen en annen ifølge Statoils direktør i området, Pål Haremo. I februar ble det holdt et to dagers arbeidsmøte med urfolksgruppen.

– Arbeidsmøtet var en stor suksess. Statoil lærte mye om lokal kunnskap og kultur samtidig som vi informerte om planene våre, skriver Haremo i en e-post til sametingspresident Aili Keskitalo.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

Presidenten reagerte

Tilbakemeldingen hans er et svar på et brev presidenten skrev til Statoil i oktober i fjor. Keskitalo viste til demonstrasjonene mot selskapets virksomhet på New Zealand. Hun ba Statoil følge prinsippene i FNs erklæring om urfolks rettigheter:

– Og i god tro konsultere og samarbeide med vedkommende urfolk gjennom deres representative institusjoner for å oppnå deres frie og informerte samtykke før gjennomføring av aktiviteter som kan berøre dem, skrev sametingspresidenten.

Selv om maoriene danset krigsdans, fortsatte Statoils samarbeidspartner seismikkskytingen i desember og januar. Innsamlingen av data pågår fortsatt. Under toktene hadde maoriene en observatør om bord på skipet.

Tok med seg observatør

– Observatørens rolle var å observere og rapportere på miljømessige og kulturelle forhold under innsamlingen. Vedkommende rapporterte direkte til stammene i Nortland. Observatøren var en stor suksess både for urfolket og for Statoil slik jeg ser det, skriver Statoil-direktøren i e-posten til sametingspresidenten.

Arbeidsmøtet som Pål Haremo viser til, har også maoriene laget en rapport fra.

– Denne prosessen skal samlet sikre beskyttelse av maorienes kultur og kulturverdier, samt beskytte og opprettholde miljøet for framtidige generasjoner, skriver de i rapporten (ekstern lenke).

Ifølge opplysninger som Statoil kom med på dette møtet, kan det gå tre til seks år før man bestemmer seg for om man skal fortsette virksomheten og jakten på oljen.

– Fortsatt skeptiske

Statoil-direktøren skriver at de har nå et godt etablert kontaktnett med de viktigste stammene. Samtidig legger han ikke skjul på at skepsisen.

– Det er imidlertid fortsatt stor skepsis til Statoils operasjoner fra maoribefolkningen, og noen ønsker ikke å engasjere seg med Statoil i det hele tatt. Denne delen av urbefolkningen er ganske aktive på Facebook og andre sosiale medier. Vårt inntrykk er det er relativt få, skriver direktør Pål Haremo i e-posten til president Keskitalo.

På Twitter skriver Aili Keskitalo tirsdag kveld at det kommer en maori-delegasjon i mai for å fortelle Statoil og Sametinget hva de mener.

– Vi er blitt kontaktet av en annen gruppering som er kritiske, skriver presidenten som nå befinner seg i New York på FNs permanente forum for urfolkssaker.

Maoriene kommer til Karasjok mandag 11. mai.

Miljøvernere og maorier på New Zealand demonstrerte natt til tirsdag i Auckland med krav om at Statoil dropper sine planer om seismikkskyting utenfor kysten.