Hopp til innhold

Krever samisk kunstmuseum

– Nå har det vært snakket om et nasjonalt samisk kunstmuseum i så mange år, at det er på tide at det omsider blir realisert, mener sametingsrepresentant Synnøve Solbakken-Härkönen (NSR).

Synnøve Solbakken Härkönen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsgruppa i Norske Samers Riksforbund (NSR) krever at Sametinget og Regjeringen bidrar til å etablere et Samisk kunstmuseum. De vil ha byggestart gjennom Statsbudsjettet i 2009.

Kan bli ødelagt

Sametingsrepresentant for NSR, Synnøve Solbakken-Härkönen, er lei av å vente.

– I dag oppbevares dyrebar samisk kunst under lite egnede forhold, og vi er bekymret for at noe av dette kan bli ødelagt. Det er også fryktelig trist at all denne vakre kunsten i dag ikke er tilgjengelig for publikum, uttaler sametingsrepresentant Synnøve Solbakken-Härkönen.

Nasjonalskatt

Hun påpeker at den samiske kunsten er en nasjonalskatt som må ivaretas for etterslekter og tilgjengeliggjøres for offentligheten.

– Dette kan gjøres kun ved at det etableres en institusjon som kan ivareta kunsten i henhold til kunstfaglige og musealfaglige målsettinger.

Gammelt krav

Solbakken-Härkönen viser til at de siste 12 årene har det fra samisk hold blitt jobbet aktivt for å etablere et samisk nasjonalt kunstmuseum.

– Til tross for iherdig innsats både fra kunstnerorganisasjonene og Sametinget, er et slikt museum fremdeles ikke en realitet. En eventuell etablering er avhengig av bevilgninger fra statlige myndigheter.

Ingen kommentarer

Statssekretær for same- og minoritetssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Raimo Valle, ønsker ikke å kommentere saka.

– Dette hører under Kulturdepartementet. Men jeg kjenner godt til saka, og har for to uker siden deltatt på et møte om saka i Kulturdepartementet.

Utover det ønsker Valle ikke å kommentere saka på nåværende tidspunkt, og henviser oss til stastsekretæren i Kultursdepartementet. Han har fått beskjed om å ta kontakt med NRK Sámi Radio.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.