Hopp til innhold

– Dette er vår rett

Kautokeino kommune vil ikke gi seg. Dersom Miljøverndepartementet gjør andejakta ulovlig, løfter de saken til FN.

Ender inn for landing

For mange er dette et vårtegn. I Kautokeino forbereder man seg til den årlige andejakta.

Foto: Per Ole Hagen

Jan Ole Buljo

Varaordfører Jan Ole Buljo har klare forventninger til Miljøverndepartementet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg vil ikke tolke hva utsagnet til statssekretæren betyr, men vi vil i alle fall fra kommunens side understreke at dette er en rettighet som vi som urfolk har. Dersom departementet forsøker å ta den retten ifra oss, vil vi løfte saken til FNs permanente forum for urfolkssaker, sier varaordfører Jan Ole Buljo i Kautokeino kommune.

En endelig avgjørelse

Kautokeino er den eneste kommunen i hele Norge hvor man har en årlig vårjakt på ender fordi jakta er regnet som en lokal samisk tradisjon. Men fra neste år kan det altså være slutt for Miljøverndepartementet vil nå ta en endelig avgjørelse på om jakten skal være ulovlig eller ei.

– Ja, vi tar sikte på en endelig avgjørelse i saken foran neste års jakt, sier statssekreær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen.

Det betyr at andejakta, som har vært en prøveordning helt siden 1994, endelig får faste rammer. Enten blir den gjort permanent lovlig, eller så blir den forbudt, slik den er overalt ellers i landet.

Tror på permanent jakt

Varaordfører Jan Ole Buljo i Kautokeino tror på en permanent ordning.

– Urfolk har særegne og tradisjonelle rettigheter når det gjelder fangst og naturressurser. Jeg tror ikke at departementet vil eller våger å ta fra oss den retten. Jeg velger å tro at det nå går mot en permanent ordning. Vi mener at det har vært en prøveordning altfor lenge, sier Buljo.

– Vi kommer ikke til å gi oss, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Heidi Sørensen

Statssekreær Heidi Sørensen sier at det vil komme en avgjørelse foran neste års jakt.

Foto: Thor Thrane / NRK

Ikke hatt tid

Også Sametinget har krevd en permanent ordning med vårjakt på ender, og fikk i fjor svar fra Miljøverndepartementet om at man ville vente med å ta stilling til spørsmålet om en permanent ordning inntil en ny naturmangfoldslov var vedtatt.

Loven ble vedtatt 1. juli i fjor, men departementet har altså ennå ikke kommet med en avgjørelse om andejakta i Kautokeino.

– Vi har ikke rukket å se på andejakta på den korte tiden som er gått etter at naturmangfoldsloven ble vedtatt, men vil gjøre det før neste vår, sier Sørensen.

Kvote på 300 ender

Årets jakt går altså i år som vanlig, med en kvote på 300 ender.

Vårjakt har vært vanlig flere steder i Norge, men tradisjonene ble forbudt på 1950-tallet. Det er bare tillatt å jakte på hannfugler av artene stokkand, havelle, toppand og siland.

Finnmarkseiendommen og Kautokeino kommune har i samarbeid oppdraget med å organisere jakta.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK