Hopp til innhold

Lei av prøveordning - krever permanent jakt

Kautokeino kommune er skuffet over at Miljøverndepartementet ikke klarer å bestemme seg for hva de gjør med andejakta.

10-åring lærer andejakt i Kautokeino
Foto: Espen Øyen / NRK

I 2009 ble det besluttet at prøveordningen med begrenset vårjakt på ender i Kautokeino kommune skulle videreføres for året 2009. Da sa Miljøverndepartementet at de ville vente med å ta stilling til spørsmålet om en permanent ordning med vårjakt på ender i Kautokeino kommune til ny naturmangfoldslov var vedtatt.

Utålmodig

klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino krever permanent vårjakt på ender i Kautokeino.

Foto: Thor Thrane / NRK

Denne loven er nå vedtatt, men det foreligger ikke en beslutning fra departementet om permanent vårjakt på ender. Derfor har Kautokeino kommune igjen tatt kontakt med Miljøverndepartementet om hva som videre skjer i denne saken, og når det kan forventes at departementet vil fatte en beslutning om permanent vårjakt på ender i Kautokeino kommune.

Kommunen minner departementet om at vårjakta under prøveperioden ble avviklet i perioden 25. mai til 10. juni og at det bare er knappe fire måneder til en eventuell jaktstart. Ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino er utålmodig.

– Det er en usikkerhet om det blir andejakt eller ikke. Hvert år er det slik at man må ta kontakt med direktoratet og departementet for å få tillatelse. Departementet har mange ganger lovt at de nå skal vedta permanent jakt, men det skjer ingenting.

Prøveordning siden 1994

Kautokeino kommune er den eneste kommunen i Norge hvor man har vårjakt på ender, hvor dette er en tradisjon. Det var i 1994 at Miljøverndepartementet besluttet å åpne for en prøveordning med vårjakt. Ordføreren spør hvor lenge man kan ha en prøveordning gående.

– Det går sikkert sånn at prøveordningen videreføres også i år, men nå har vi hatt prøveordning så lenge at man kan spørre hvor lenge man kan ha en prøveordning før man er nødt til å vedta noe permanent.

Sametinget støtter vårjakt

Sametinget kjenner også godt til saken. Sametinget har støttet forslaget om vårjakt, og har uttalt at dette er en samisk tradisjon i visse områder som det er viktig å videreføre.

– Vi har heller ikke hørt mer om dette, sier Jon Petter Gintal i Sametinget. Han vil nå forhøre seg om hva som skjer med saken.

Miljøverdepartementet har ikke kunnet svare på spørsmål om vårjakt på ender i dag.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi