Hopp til innhold

Krever over 143 millioner til reindrifta

Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) overleverte sitt krav til reindriftsavtale for 2017–2018 i går.

Ellinor Marita Jåma

NRL og Ellinor Marita Jåma krever over 143 over reindriftsavtalen.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Norske Reindriftsamers Landsforbund krever 143 millioner kroner til reindrifta. Kravet retter seg mot:

  • Sikring av beitearealer
  • Styrke reindriftens rett til selvstyre og selvbestemmelse
  • Sikring av reindriften som en familiebasert næring
  • Sikring av reindriftens bærekraft i forhold til rovvilttap
  • Sikring av velferdsordninger og HMS i reindriften

Dokumentere krav

Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund mener kravet er svært omfattende, men også velbegrunnet i forhold til de tiltak som kreves.

– Gjennom rapportene Reindriftens hverdag og Utfordringer for selvstyre har vi god dokumentasjon for våre krav, noe som også medfører at vi krever tidligere avviklede ordninger innført igjen. Her kan det blant annet vises til ordninger i forhold til gjeterhytter, sier leder av NRL, Ellinor Marita Jåma.

Lærlingordning

NRL er også opptatt av at lærlingordningen videreføres. Det har fra 2001 til 2016 vært 147 reindriftslærlinger hvorav 98 % har gått til fagprøve. Per i dag er det 21 løpende lærlingkontrakter der nesten 50 % av lærlingene er jenter.

– Jeg mener lærlingordningen både er viktig for å forberede unge på livet i reindriften, og ikke minst rekruttere flere jenter inn i næringen, avslutter Jåma.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen