Hopp til innhold

Krever nytt samerettsutvalg

Reinsamene mener at samerettsutvalget har snudd ryggen til en rekke sentrale spørsmål i forhold til samenes rettigheter til land og vann i Nord-Trøndelag.

Jon Gauslaa

Jon Gauslaa var leder for samerettsutvalget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nord-Trøndelag reinsamelag krever at det nedsettes et nytt samerettsutvalg. Reinsamelaget mener at det siste samerettsutvalget, SRU II – som avsluttet sitt arbeid i fjor, har oversett viktige deler av sitt mandat.

Slik mener reinsamene at utvalget har snudd ryggen til en rekke sentrale spørsmål, i forhold til samenes rettigheter til land og vann i Nord-Trøndelag.

Nord-Trøndelag reinsamelag er særlig kritisk til at samerettsutvalget har lagt til grunn at grunneiernes rettigheter er overordnet alle andre rettigheter, herunder samenes kollektive rettigheter opparbeidet gjennom flere hundre års bruk av naturområder i fylket.

Reinsamene slår fast at dette er et syn som står i kontrast til intensjoner i folkeretten og flere internasjonale konvensjoner om urfolks rettigheter, og som Norge har sluttet seg til.

Hvem tok?

Reinsamelaget slår fast at statens syn på grunneiernes rettigheter ble befestet i de ledende politiske lag fra 1814 og i de etterfølgende 100 år.

– Stortinget var da satt sammen av grunneier-interesser, hvor 90 prosent av folket i landet - deriblant samene med sine rettigheter - ble holdt utenfor politisk innflytelse. Dette ”grunneierdominerte storting” foretok en nære på systematisk rasering av de kollektivt forvaltede rettighetene, og overførte disse til private grunneiere. Staten har et ansvar for å kartlegge omfanget av tidligere urett, samt for å finne fram til løsninger som kan bøte på skadene, skriver Nord-Trøndelag reinsamelag i sin høringsuttalelse til SRU II.

Med hvilke rettigheter ervervet de store skogselskapene og alle nyrydningsmenn som på 1800- og 1900-tallet spredte seg langt inn i de sentrale samiske områdene? Hvem tok og hvor fikk de retten til å ta fra? Og hvem fikk sine rettigheter fratatt eller begrenset.

Dette er spørsmål som Nord-Trøndelag reinsamelag forventer at et samerettsutvalget må utrede, når det i statens mandat til utvalget heter at det ”bør gis en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i disse områdene, og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk”.

Ønsker ”Revidert Statskog”

Ellers avviser Nord-Trøndelag reinsamelag forslaget om å splitte det sørsamiske området i to, ved at de samiske områdene sør for Finnmark og ned til fylkesgrense mellom Nordland og Nord-Trøndelag gis status som et eget rettssubjekt med navn Hålogalandsalmenningen (Hålogalandsloven).

Laget vil heller ikke slutte seg til hovedforslaget fra Statskog SF, men gir likevel honnør til Statskog fordi statsforetaket har vist vilje til å drøfte forandringer.

I dette ser reinsamene i Nord-Trøndelag åpning for å få til overgangsordninger – og da helst parallelt med at fjelloven og dermed de lokale fjellstyrene avvikles.

Slik ønsker Nord-Trøndelag reinsamelag at et ”revidert Statskog” opprettholdes som forvaltningsorgan, fram til et nytt samerettsutvalg har foretatt en reell kartlegging og ved det vurdert samenes faktiske rettigheter etter bl.a. folkeretten.

– SRU II tåkelegger

Nord-Trøndelag reinsamelag mener ellers at et samerettsutvalg, som er verdt dette navnet, er nødt til å ta for seg 1800- og 1900-tallets ånd. Ikke minst gjelder dette den norske statens syn på samer som mindreverdige, hvilket gir seg til kjenne og gjennomsyrer det offentlige Norge. Videre hvordan dette ga gjennomslag i lovgivningen og legitimerer myndighetenes forvaltning overfor samene.

Denne ånd ble så overført til den private sfære, der det ble legitimt for grunneiendomsspekulanter, jordbrukere, nyrydningsmenn og andre å forsyne seg av de samiske rettighetene uten å spørre, og uten å risikere irettesettelse. Med kommunale forsamlinger som vedtok ”finnejaging”, ble diskrimineringen total, heter det i uttalelsen.

Reinsamene skriver videre at når Samerettsutvalget nå i vår tid legger gjeldende lovverk til grunn, uten å stille spørsmål ved hvorvidt dette samlede lovverket bygger på tidligere urett og systematisk tilsidesettelse av rettighetene til samene, så er det en neglisjering av sentrale punkter i samerettsutvalgets mandat.

Nord-Trøndelag reinsamelag mener de tiltakene som utvalget foreslår for sørsamene ligger under minstemålene i de folkerettslige forpliktelsene. Og reinsamelaget vil kort og godt ikke akseptere at samerettsutvalget, SRU II, blir et redskap for den norske stat til å tåkelegge sørsamenes reelle rettigheter til land og vann i Nord-Trøndelag fylke.

Morten Danielsen, Nils P. Joma, Mattias Jåma og Ivar Toven har vært reinsamelagets arbeidsgruppe i denne saken, og da med Sten Jønsson som sekretær.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK