Hopp til innhold

Vil ha tre milliarder kr

Karasjok Arbeiderparti krever at staten etablerer et samefond på tre milliarder kroner. Fondet skal Sametinget forvalte. Sametingspresident Egil Olli støtter forslaget.

Nils Johan J. Gaup
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Pengene skal gi Sametinget muligheter til å skape nærings- og samfunnsutvikling på samenes egne premisser, sier leder Nils Johan J. Gaup i Karasjok Arbeiderparti.

Sikre samfunnsutvikling

Sametinget har åpnet for bruken av Samefolkets Fond , hvor de årlig bruker avkastningen til ulike formål. Det var tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik som gikk inn for at Sametinget skulle få 75 millioner kroner. Bruken av fondet er nå åpnet, og forvaltes av Sametinget.

Karasjok Ap ser på dette på en annen måte, fordi de ønsker at Sametinget skal få muligheter til samfunnsutvikling.

– Om man ønsker at Sametinget virkelig skal ha muligheter til samfunnsutvikling på samenes egne premisser, må man etablere et slikt fond, forklarer leder Nils Johan J. Gaup i Karasjok Ap.

HØR: – Sametinget må få tre milliarder kroner

GULDAL: Kárášjoga Bargiidbellodat gáibida milliardaid Sámediggái

– Tre millarder er ikke mye

Forslaget legges frem på nominasjonsmøtet til Ap i Ávjovárre valgkrets lørdag når Aps liste til sametingsvalget til høsten skal behandles. Valgkretsen består av kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok.

Leder Nils Johan J. Gaup i kommunepartiet mener man med et nytt samefond på tre milliarder kroner kan få en årlig avkastning på 200 millioner kroner som kan brukes til ulike formål i Sápmi.

– Det er en skam at Sametinget bare har 25 millioner kroner til næringsutvikling, men det er ikke Sametinget selv som setter disse rammene, det gjør staten, forklarer Nils Johan J. Gaup.

Må tigge om penger

Gaup sier at om skal ha muligheter til å skape nye arbeidsplasser, blir man nesten nødt til å tigge om penger til slike formål i de samiske områder.

– Når det gjelder næringsutviklingen, så må vi få på banen næringsaktører i dette arbdeidet, om samefondet etableres, sier Gaup.

Olli støtter forslaget

Egil Olli
Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Sametingspresident Egil Olli (Ap) tror at forslaget om milliarder til en nytt samefond, blir tatt seriøst.

– Sametinget krever årlig store økninger i Sametingsbudsjettet, men får smuler, derfor kan dette samefondet løfte det samiske samfunnet, mener Egil Olli.

Olli var selv på medlemesmøtet i Karasjok Arbeiderparti, hvor man kom med forslaget om samefond til næringsutvikling.

– Jeg har ikke noen problemer som sametingspresident å gå inn for dette kravet og står bak forslaget fra Karasjok, sier Olli.

GULDAL: Olli Sámefoandda birra

HØR: Olli om milliardfondet

– Jens blir stolt over dette

Lederen i Karasjok Arbeiderparti tror at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) blir stolt over forslaget fra Karasjok fordi man tenker fremover.

– Det er frustrasjon i den samiske befolkningen i dag fordi Sametinget bare har 25 millioner kroner årlig til næringsutvikling, mener Gaup, og sier at Stortinget må ta denne saken alvorlig.

Kan bli behandlet i landsstyret

– Nå er det andre som legger premissene for samfunnsutviklingen i det samiske samfunnet, men nå skal vi komme oss videre, håper Gaup.

Gaup krever at både Arbeiderpartiets landsstyre og stortingsgruppa i partiet tar denne saken alvorlig og ser de utfordringene det samiske samfunnet har.

Sametingspresident Egil Olli ser ingen grunn til at dette forslaget ikke skal bli tatt alvorlig.

– Om vi kommer til enighet om dette på nominasjonsmøtet lørdag, tror jeg at sentrale aktører i Arbeiderpartiet vil ta kravet alvorlig, avslutter Egil Olli.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK