Hopp til innhold

Krever medlemskap i kommisjonen som skal utrede leveringplikten

– Det vil være viktig at sjøsamiske interesser blir representert i kommisjonen som skal granske leveringplikten, mener sametingsråd Silje Karine Muotka.

Silje Karina Muotka

Kommisjonens arbeid vil berøre også sjøsamiske samfunn. Derfor må Sametinget få medlemskap i kommisjonen, mener sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametingsråd Silje Karine Muotka vil snarest be om et konsultasjonsmøte med fiskeriministeren om saka.

Det er Stortingets næringskomite som torsdag vedtok å opprette en egen granskingskommisjon under behandling av regjeringens sjømatindustrimelding .

Regjeringen fikk ikke støtte for flere av de foreslåtte endringene i kyst- og fiskeripolitikken. I stedet blir regjeringen tvunget til å nedsette en kommisjon som skal utrede leveringsplikten, bearbeidingsplikten og aktivitetsplikten. Målet er blant annet å finne ut hvilken effekt disse tre pliktene har hatt for lokale kystsamfunn.

– Kan føre til dramatiske endringer

Sametingsråden mener at saka berører også sjøsamiske interesser.

– Derfor vil det være naturlig at også Sametinget, samt berørte kystsamfunn, blir representert i kommisjonens arbeid, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Ifølge henne vil man få en dramatisk endring i måten å forvalte fiskeressursene i Norge på, hvis regjeringens forslag til endringer i leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt blir vedtatt. De tre pliktene utgjør en pakke av tiltak for at trålere med leveringsplikt skal kunne sikre anlegg som bearbeider fisk, stabil råstofftilgang.

– Dette utgjør en viktig samfunnskontrakt, og det vil være viktig å finne ut hvordan denne kontrakten er blitt forvaltet av trålernæringen og sentrale myndigheter. I dette arbeidet må vi få være med, mener Muotka.

– Uvisst hva resultatet blir

Per Sandberg på besøk hos Norway Seafood i Båtsfjord

– Skal man øke lønnsomheten i sjømatindustrien, så kan man ikke foreskrive mer av den medisinen som ikke lenger virker, mener fiskeriminister Per Sandberg.

Foto: Eirik Hind Sveen

Hun får støtte av Torulf Olsen, leder i Bivdi, sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon. Han mener at næringskomiteens vedtak må være en nesestyver for regjeringens fiskeripolitikk .

Fiskeriminister Per Sandberg er ikke enig i at de har tapt saka.

– Det vet man jo enda ikke før kommisjonen har vurdert pliktene. Hva resultatet blir, hvilken innstilling de kommer med og hva jeg kommer til å anbefale overfor Stortinget, kommer først til høsten, svarer fiskeriministeren.

– Bare en utsettelse av døden

Leder i Norske Samers Riksforbund, Beaska Niillas, mener det er grunn til å følge med i det i arbeidet som kommisjonen gjør.

– Vi kan ikke ta det som gitt at vedtaket i næringskomiteen er en seier for oss som har vært i opprør mot regjeringens forslag. Vedtaket kan i verstefall bare være en utsettelse av det strupetaket de har villet ta på fiskerisamfunnene, advarer Beaska Niillas.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK