Hopp til innhold

Krever mangfold i samepolitikken

- Man må respektere at samarbeidspartier har forskjellige syn i forskjellige saker, svarte kommunalminister Jan Tore Sanner i dagens spørretime.

Jan Tore Sanner

Kommunalminister Jan Tore Sanner mener at regjeringens samepolitikk har ikke endret seg.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Uttalelsen kommer som et svar på statssekretær Per-Willy Amundsens (FrP) uttalelser om at ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter kan føre til segregering.

Amundsen er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvaret for Norges samepolitikk. I et intervju med High North News, 3. februar 2014, sier Amundsen at han fortsatt mener at Norge skal melde seg ut av ILO-kovensjon 169. Dette forslaget fremmet han for første gang i 2011.

– Det vil alltid være slik at når én gruppe får spesielle rettigheter, så går det på bekostning av andre. Det er ikke vanskelig å finne mennesker i Nord-Norge som føler seg marginalisert, eller diskriminert. Jeg mener fremdeles det er feil å bruke etnisitet til å tildele rettigheter. I alle andre spørsmål om minoriteter snakkes det om, og arbeides det for, integrering. ILO-konvensjon 169 baseres på det motsatte, på segregering, sier Per-Willy Amundsen til High North News.

Per-Willy Amundsen

Statssekretær Per-Willy Amundsen mener at ILO-konvensjon 169 fører til segregering.

Foto: Kenneth Hætta

Samepolitikken er ikke endret

I dagens spørretime på Stortinget stilte Arbeiderpartiets representant Stein Erik Lauvås spørsmål til statsråd Jan Tore Sanner (H), for å avklare om statsråden kan utdype på hvilken måte ILO konvensjonen 169 kan føre til segregering.

Sanner svarte at regjeringens samepolitikk har ikke endret seg siden regjeringserklæringen, men at man må tåle en diskusjon.

– Det er ikke tema for regjeringen å vurdere spørsmålet om en utmelding av ILO-konvensjon nr. 169. Hovedprinsippet i konvensjonen er at urfolk har rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og at myndighetene har plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Etter min mening er dette i samsvar med regjeringens samepolitikk og Grunnloven § 110 a, svarte Sanner.

Sanner mener at ILO-konvensjonen ikke handler om segregering.

– Både samer og nordmenn skal ha rett til å utvikle sin kultur, sitt språk og sine næringer. Staten må imidlertid sørge for at samene som en minoritet får en reell likebehandling. Det er dette ILO-konvensjonen handler om, sier han.

– Bør respektere mangfoldet

Lauvås satte spørsmålstegn om hvorvidt regjeringen stårt samlet om samepolitikken.

– Det føres en utstrakt dobbeltkommunikasjon med hensyn til hva som er politikken. Er statsråden enig i at en sånn dobbeltkommunikasjon er egnet til å skape usikkerhet om hva som er regjeringens holdning overfor samene, spurte Lauvås statsråden.

Sanner sier seg selv uenig i det, og mener at det alltid har vært ulike holdninger til samepolitikken blant stortingspartiene.


– Det må vi kunne leve med. Jeg er ansvarlig for samepolitikken, jeg gir uttrykk for hva som er regjeringens samepolitikk, og den er også nedfelt i Sundvolden-plattformen. Jeg tror vi lever godt med å respektere litt mangfold også i den politiske debatten, sier Sanner.


Korte nyheter

  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • Sáme filmma l nuppát buoremus amásgielak filmma

    Strijmmimdievnastus Netflixa ådå filmma «Stjålet» (Suolludahka) almoduváj bierjjedagá vuoratjismáno 12. biejve, ja dat rájes la Netflixan 7,1 millijåvnå vuosádusá læhkám.

    Filmma l nuppát ienemusát gehtjadum amásgielak filmma globála dásen Netflixan.

    – Iv la duosstam vuorddet. Dát la sierralágásj ja ihkeva suohtas, javllá dåjmadiddje Elle Marja Eira NRK:aj.

    Filmma l vuododum sáme girjjetjálle Ann-Helén Laestadiusa románas, ja dassta l Peter Birro mánusav tjállám.

    Subtsas la nuorra nissuna birra guhti álggoálmmuga árbev bælostahttá, væráldin gånnå amásballo oabllu, dálkádakrievddama ællobargov ájtti ja nuora iesjsårmmimav válljiji gå dille l gássjel divnajda.

    Filma buvtadiddje Khalil Al Harbiti, Kolibri Productions:as, miejnni filmajn la geldulasj politihkalasj tiebmá mij duodaj la ájggeguovddelis.

    Suv mielas la buorre gå filma gæhttje bessi gæhttjat dákkár histåvråjt, mij la dálásjájge dáhpádusáj birra.

    Al Harbiti jáhkká histåvrrå máhttá dæhppot moadda vájmojda væráldav birra, sierraláhkáj álggoálmmugijda.

    Filma dåjmadiddje Eira la juo ådå filmmaprosjevtajn barggamin.

  • Ny leder i Samisk kunstnerråd

    Loga sámegillii.

    Lemet Ánde Buljo er valgt som ny leder for Samisk kunstnerråd.

    Samisk kunstnerråd har 300 medlemmer, med Juoigiid searvi, Samisk kunstnerforbund, Samisk forfatterforening, Samiske komponister, Sámi Lávdi og Mun dajan som medlemmer.

    Buljo sier at han ble spurt om å lede rådet før påske, og har mange saker som gjør at han tar over ledelsen. Et av hjertesakene er kunstnerpolitikk. Buljo ønsker å forbedre kunstneres levekår.

    Samisk kunstnerråd ble etablert i 1987, og målet med rådet er å fremme god og mangfoldig samisk kunst.