– Jeg håper at man raskt kan komme opp med tilbudet, for jeg syns at de samiske kommunene trenger et bedre tilbud, slik at pasientene kan møte noen som snakker sitt eget språk, sier Randi Børresen, Kreftforeningens distriktsleder i Nord-Norge.
Tilbudet hun snakker om, dreier seg om en kreftkoordinator for samiske kreftpasienter. En som vil kunne forbedre helsetjenestene for kreftpasienter.
I januar ble det klart at Sametinget vil finansiere deler ordningen med en samisk kreftkoordinator i Finnmark.
Svarfrist i mars
Karasjok kommune fikk i oppgave å opprette stillingen som vil være til støtte for kreftsyke i kommunene Karasjok, Kautokeino, Porsanger og Nesseby.
Sametinget skriver i en e-post til NRK at svarfristen for om Karasjok kommune ville ta på seg oppgaven var 31. mars i år, og stillingen ble lyst ut like etterpå.
Fått søker
Fungerende leder i kommunens helse- og sosialsektor Siv Anita Aslaksen bekrefter overfor NRK at de har en aktuell søker:
– Jeg vet at det er en søker til stillingen, men mer enn det kan jeg ikke si om saken før helse- og sosialleder er tilbake fra ferie om to uker.
En omstendelig prosess
Har kommunen vært treg med å få i gang ordningen?
– Denne personen ansettes av kommunene, og i dette tilfellet er kontorplassen i Karasjok, så da må man finne ut hvordan man skal organisere sammen med de andre kommunene. Om de har vært trege må de svare på selv, sier Kreftforeningens distriktsleder.
Hun forteller at det er en omstendelig prosess siden det er snakk om en interkommunal kreftkoordinator.
En person å tenke høyt sammen med
Hvilke konkrete oppgaver har koordinatoren?
– Personen må være et slags kontaktpunkt mellom kommunene, og være en igangsetter. Man skal jo være der for alle som bor i de kommunene, og da må man kunne snakke med folk, med mennesker som er i krise.
Hvilke behov kan pasientene ha?
– Mange som får kreft kommer tilbake til sin kommune etter å ha vært til kreftbehandling et helt år. De har vært på sykehuset og fått månedlig cellegiftbehandling. De har vært inne til undersøkelser, operasjoner, og mange forskjellige ting, og de har kanskje vært borte fra arbeidet sitt i en lang periode.
– Når de da kommer tilbake, og plutselig alt blir stille, er det veldig viktig å vite at det finnes noen i kommunen som de kan ringe til og sette seg ned med og tenke litt høyt sammen med om hva som finnes i kommunen av støtteordninger.
11.000 dør av kreft i Norge
Årlig får rundt 30.000 mennesker kreft i Norge, og omtrent 11.000 mennesker dør av kreft hvert år.
Randi Børresen håper at kreftkoordinatoren vil være på plass i Karasjok så snart ferien er over.
I andre kommuner har det vært svært positive opplevelser med kreftkoordinatorer: