Hopp til innhold

Kreftforeningen: – Behov for samisk kreftkoordinator

Til tross for at det i januar ble klart at kreftpasientene i de samiske kommunene i Finnmark skal få en samisktalende person som støttespiller – er ikke ordningen kommet i gang ennå.

Behandling av kreft med strålebehandling

En samisk kreftkoordinator skal forbedre tilbudet til kreftsyke i de samiske kommunene i Finnmark. (Illustrasjonsbilde av pasient som får strålebehandling.)

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

– Jeg håper at man raskt kan komme opp med tilbudet, for jeg syns at de samiske kommunene trenger et bedre tilbud, slik at pasientene kan møte noen som snakker sitt eget språk, sier Randi Børresen, Kreftforeningens distriktsleder i Nord-Norge.

Tilbudet hun snakker om, dreier seg om en kreftkoordinator for samiske kreftpasienter. En som vil kunne forbedre helsetjenestene for kreftpasienter.

Randi Børresen

Den samiske kreftkoordinatoren vil ha ansvaret for Karasjok, Kautokeino, Porsanger og Nesseby kommune. Tana har allerede dekket tilbudet for kreftsyke, forteller Randi Børresen, Kreftforeningens distriktsleder i Nord-Norge.

Foto: Kreftforeningen

I januar ble det klart at Sametinget vil finansiere deler ordningen med en samisk kreftkoordinator i Finnmark.

Svarfrist i mars

Karasjok kommune fikk i oppgave å opprette stillingen som vil være til støtte for kreftsyke i kommunene Karasjok, Kautokeino, Porsanger og Nesseby.

Sametinget skriver i en e-post til NRK at svarfristen for om Karasjok kommune ville ta på seg oppgaven var 31. mars i år, og stillingen ble lyst ut like etterpå.

Fått søker

Fungerende leder i kommunens helse- og sosialsektor Siv Anita Aslaksen bekrefter overfor NRK at de har en aktuell søker:

– Jeg vet at det er en søker til stillingen, men mer enn det kan jeg ikke si om saken før helse- og sosialleder er tilbake fra ferie om to uker.

En omstendelig prosess

Har kommunen vært treg med å få i gang ordningen?

– Denne personen ansettes av kommunene, og i dette tilfellet er kontorplassen i Karasjok, så da må man finne ut hvordan man skal organisere sammen med de andre kommunene. Om de har vært trege må de svare på selv, sier Kreftforeningens distriktsleder.

Hun forteller at det er en omstendelig prosess siden det er snakk om en interkommunal kreftkoordinator.

En person å tenke høyt sammen med

Hvilke konkrete oppgaver har koordinatoren?

– Personen må være et slags kontaktpunkt mellom kommunene, og være en igangsetter. Man skal jo være der for alle som bor i de kommunene, og da må man kunne snakke med folk, med mennesker som er i krise.

Hvilke behov kan pasientene ha?

– Mange som får kreft kommer tilbake til sin kommune etter å ha vært til kreftbehandling et helt år. De har vært på sykehuset og fått månedlig cellegiftbehandling. De har vært inne til undersøkelser, operasjoner, og mange forskjellige ting, og de har kanskje vært borte fra arbeidet sitt i en lang periode.

Karasjok Helsesenter

Kontorstedet for kreftkoordinatoren vil være i Karasjok. (På bildet ser du Karasjok helsesenter.)

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Når de da kommer tilbake, og plutselig alt blir stille, er det veldig viktig å vite at det finnes noen i kommunen som de kan ringe til og sette seg ned med og tenke litt høyt sammen med om hva som finnes i kommunen av støtteordninger.

11.000 dør av kreft i Norge

Årlig får rundt 30.000 mennesker kreft i Norge, og omtrent 11.000 mennesker dør av kreft hvert år.

Randi Børresen håper at kreftkoordinatoren vil være på plass i Karasjok så snart ferien er over.

I andre kommuner har det vært svært positive opplevelser med kreftkoordinatorer:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.