Hopp til innhold

Kongen vil at Eli Máret (9) og Storm (10) skal ha en språkrik hverdag

I dag åpnet det 8. Sameting. Den kommende sametingspresident tror Kongens tale er et signal om at regjeringen vil prioritere de samiske språkene.

Kong Harald hilser på Eli Máret Kappfjell Gaup (9) og Storm Andre Christensen (10)

Se noen av lyspunktene fra Åpningen av Sametinget.

Foto: Heidi Sara / NRK

– Jeg la merke til at Kongen la vekt på samisk språk, og gjetter meg til at dette er et signal fra regjeringen. Kanskje man allerede i morgendagens statsbudsjett får se at samisk språk prioriteres, spår Aili Keskitalo (NSR), som i morgen blir valgt til Sametingets nye president.

I dag fikk Eli Máret (9) og Storm (10) hilse på H.M. Kong Harald V og H.K.H. Kronprins Haakon. De to (kongelige altså) var kommet til Karasjok for å åpne det 8. Sameting.

Under sin tale til Sametinget la Kongen vekt på at samiske barn må få et tilfredsstillende undervisningstilbud, i og på samisk. Samtidig som at samiske eldre også må få et likeverdig tilbud.

Aili: – Det er nødvendig

Og Keskitalo mener det er nødvendig med midler til de samiske språkene.

– Nå har jo regjeringen jobbet med «Hjertespråket», som viser hvilke behov man har, og at dette nå må jobbes med. Så jeg håper dette vil vises på statsbudsjettet, sier den kommende presidenten.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier at samiske språk vil bli prioritert i statsbudsjettet.

– Men vi gjør ikke jobben vår om alle blir fornøyd, vi må tenke på økonomien, advarer Sanner.

Sametingets kommende president håper Kongens åpning av Sametinget betyr at samiske språk prioriteres.

HÅPER PÅ 1 MILLIARD: Aili Keskitalo mener det er behov for 1 milliard til samiske språk. Sanner lover å prioritere, men moderat.

Statsbudsjettet og Sametinget på samme dag

På torsdag offentliggjøres statsbudsjettet, samme dag vil også ny sametingspresident bli valgt.

Norske Samers Riksforbunds (NSR) Aili Keskitalo har allerede gjort klart hvem hun vil ha med seg til å styre Sametinget i de neste fire årene, når hun i morgen blir valgt.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.