Hopp til innhold

Kongen vil at Eli Máret (9) og Storm (10) skal ha en språkrik hverdag

I dag åpnet det 8. Sameting. Den kommende sametingspresident tror Kongens tale er et signal om at regjeringen vil prioritere de samiske språkene.

Kong Harald hilser på Eli Máret Kappfjell Gaup (9) og Storm Andre Christensen (10)

Se noen av lyspunktene fra Åpningen av Sametinget.

Foto: Heidi Sara / NRK

– Jeg la merke til at Kongen la vekt på samisk språk, og gjetter meg til at dette er et signal fra regjeringen. Kanskje man allerede i morgendagens statsbudsjett får se at samisk språk prioriteres, spår Aili Keskitalo (NSR), som i morgen blir valgt til Sametingets nye president.

I dag fikk Eli Máret (9) og Storm (10) hilse på H.M. Kong Harald V og H.K.H. Kronprins Haakon. De to (kongelige altså) var kommet til Karasjok for å åpne det 8. Sameting.

Under sin tale til Sametinget la Kongen vekt på at samiske barn må få et tilfredsstillende undervisningstilbud, i og på samisk. Samtidig som at samiske eldre også må få et likeverdig tilbud.

Aili: – Det er nødvendig

Og Keskitalo mener det er nødvendig med midler til de samiske språkene.

– Nå har jo regjeringen jobbet med «Hjertespråket», som viser hvilke behov man har, og at dette nå må jobbes med. Så jeg håper dette vil vises på statsbudsjettet, sier den kommende presidenten.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier at samiske språk vil bli prioritert i statsbudsjettet.

– Men vi gjør ikke jobben vår om alle blir fornøyd, vi må tenke på økonomien, advarer Sanner.

Sametingets kommende president håper Kongens åpning av Sametinget betyr at samiske språk prioriteres.

HÅPER PÅ 1 MILLIARD: Aili Keskitalo mener det er behov for 1 milliard til samiske språk. Sanner lover å prioritere, men moderat.

Statsbudsjettet og Sametinget på samme dag

På torsdag offentliggjøres statsbudsjettet, samme dag vil også ny sametingspresident bli valgt.

Norske Samers Riksforbunds (NSR) Aili Keskitalo har allerede gjort klart hvem hun vil ha med seg til å styre Sametinget i de neste fire årene, når hun i morgen blir valgt.

Korte nyheter

  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.