NRK Meny
Normal

– Vi kan ikke ta freden for gitt

I sin nyttårstale fortale Kong Harald V om sitt besøk i Finnmark i oktober da han traff flere som opplevde 2. verdenskrig på kroppen. Neste år er det bare 70 år siden krigen, og Kongen minner om hvor viktig det er å ta vare på freden.

Kongen frigjøringsjubileet 2014

Kongen hyllet russerne for frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944 i oktober i år. I sin nyttårstale tok han opp besøket sitt i Øst-Finnmark, noe mange kommer til å sette pris på tror sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Knut-Sverre Horn

– I oktober hadde jeg sterke møter med folk i Finnmark, som fremdeles husker krigen godt. Lenger er det ikke siden. I nord er det mange som kan identifisere seg med dagens flyktninger, som vet hva det å være på flukt fra sitt hjem handler om. Verdensbildet kan fort snu. Vi kan ikke ta freden for gitt, sa Hans Majestet Kong Harald V i sin nyttårstale.

Kongens nyttårstale 2014

Kongen var opptatt av at folk skal ta vare på hverandre og jorden i sin nyttårstale for 2015.

Foto: Skjermdump / NRK

Dermed gir han oppmerksomhet til en krigshistorie som har vært heftig debattert i massemedia i år. Mange mener nemlig at den nordnorske krigshistorien nærmest har blitt ett glemt kapittel i Norges historien.

Tror mange vil sette pris på det

Sametingspresident Aili Keskitalo tror det er mange som vil sette pris på at Kongen løftet fram denne delen av krigshistorien i nyttårstalen.

Sametingspresident Aili Keskitalo blir intervjuet.

Sametingspresident Aili Keskitalo synes Kongen hadde en svært varm nyttårstale, og likte godt hvordan han knyttet grunnlovsjubileet opp mot grunnloven til barnehagebarna. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Lasse Østmo

– I tillegg likte jeg at han knyttet det opp mot freden vi har, som man ikke skal ta for gitt, men ta ansvar for å hjelpe andre i verden som ikke har den samme freden, sier Keskitalo til NRK Sápmi.

Talte mot mobbing

Talen til Kongen handlet også spesielt om fred og kampen mot mobbing. Han åpnet talen med å fortelle om barna fra Kapellveien barnehage i Oppegård kommune, som kom med sin egen grunnlov til Kongen. Denne brukte han som ramme for talen.

Grunnloven til barna inneholdt tre grunnlovsparagrafer:

  1. Vi skal si snille ord.
  2. Store barn skal hjelpe små barn.
  3. Alle mennesker må ta vare på jorda vår.

– Når vi vet hvilken kraft som ligger i å gi hverandre gode ord, kunne vi godt benyttet oss av det enda oftere. Ros gir selvtillit. Oppmuntring gir oss mot.

At kommunikasjonen på nettet har hardnet og mobbingen som skjer på skolen, på arbeidsplassen og på sosiale medier til gjør Kongen trist.

Hans melding til mobberne og de som mobber er:

– Du har andre sider i deg som du kan bruke til noe godt. Og til dere som opplever mobbing: Snakk med noen, hold fast ved den du innerst inne vet at du er.

Netthets er noe som samer opplever

Keskitalo mener han med å sette søkelyset på netthets og mobbing også talte om noe som er svært viktig for samene.

– Det siste året har det vært mye om netthets mot samer i media, og jeg likte svært godt måten han tok det opp på. Han klarte både å trøste de som mobber, men samtidig å komme med varm veiledning til de som mobber.

Mener man skal se til urfolk for å kjempe mot klimaendringene

Besøket hos urfolk, og hva man kan lære av dem var også noe Kongen tok opp i sin nyttårstale.

– Det er svært bra at han tok opp urfolk, og det han sa om hvordan resten av verden kan lære av deres tilnærming til naturen.

– Det var en svært varm og samlende tale, jeg likte den utrolig godt, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Klimaendringene er noe Kongen mener Norges og verdens folk ikke må glemme. Han tok eksempel i besøket sitt hos Yanomami-folket i Amazonas. Der lærte Kongen om en måte å leve i pakt med naturen som er fremmed for de fleste i vår verden.

– Jeg tror vi har mye å lære av dem som lever tett på naturen for å få kunnskap om hvordan vi skal håndtere miljøutgiftene.

Miljøsituasjonen i verden sammenligner Kong Harald med å få beskjed av lege om at man er alvorlig syk, men allikevel lar være å ta den livreddende medisinen.

– Alt liv på jorda er viktig for kloden. Vi står i fare for å rokke ved en balanse som kan gå tapt for alltid.