Hopp til innhold

Kommunestyremøter vekker sterke reaksjoner

Kommunestyremøter i Tysfjord vekker sterke, negative følelser hos innbyggere. I etterkant av kommunestyremøtene raser debattene på internett.

Varaordfører Guttorm Aasebøstøl, ordfører Tor Asgeir Johansen og Konrad Sætra

Varaordfører Guttorm Aasebøstøl, ordfører Tor Asgeir Johansen og rådmann Konrad Sætra ledet forrige kommunestyremøte.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Å høre på kommunestyremøtene gjør meg deprimert. Ja, er det rart at folk vil dele denne kommunen.

Johanne Ellingsen

Johanne Ellingsen fra Drag lytter på kommunestyremøtene, som blir sendt via radio.

Foto: Privat

Det skrev innbyggeren Johanne Ellingsen fra Drag i Tysfjord på Facebook etter å ha lyttet på kommunestyremøtet på radio tidligere denne uka.

– De kritiserer hverandre åpenlyst og det er mye skitkasting. Dette skjer mellom posisjonen og opposisjonen, og er en øst-vest-konflikt, forklarer hun til NRK.

– Jeg lyttet på kommunestyret i nabokommunen Steigen en dag, og da la jeg merke til forskjellen med en gang. Der kan man diskutere en sak på et saklig nivå, men slik er det ikke i Tysfjord.

Tysfjorden deler kommunen og folket i to.

På fjordens østside er tettstedet Kjøpsvik og på vestsiden er Storjord, Drag og Musken. Det bor omtrent like mange på hver side av fjorden.

Og Ellingsen er ikke den eneste som reagerer. Ved et raskt søk på Facebook finner NRK mange reaksjoner.

Dette er noen av reaksjonene:

Dette er et utvalg av reaksjoner som man finner på Facebook.
Foto: Facebook

– Hersketeknikker og latterliggjøring

Jan Ivar Jakobsen

Jan Ivar Jakobsen (Felleslista) kjenner igjen reaksjonene som befolkningen uttrykker.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Opposisjonspolitiker Jan Ivar Jakobsen (Felleslista) fra Drag forstår reaksjonene på det som han mener har pågått i mange år.

– Det er ofte en veldig oppgitt stemning i kommunestyret. Man blir møtt med hersketeknikker, latterliggjøring og raljering av innlegg. Jeg er lærer på skolen, og det er jo akkurat det vi forsøker å jobbe i mot i skoleverket.

Jakobsen mener det er mange årsaker til at politikerne fra østsiden og vestsiden fra fjorden ikke helt finner sammen.

– Det er flere årsaker til dette. Kampen mellom tettstedene og de økonomiske midlene, at Tysfjord er et samfunn med flere etnisiteter og en bred fjord i mellom.

– Ikke alvorlig

Emma Kristensen (Ap) fra Kjøpsvik vil ikke betegne dette som en alvorlig sak, men en alminnelig politisk uenighet.

– Det er beklagelig hvis man oppfatter det slik. Men enkelte ganger opplever jeg også at det kan være hersketeknikker, usannheter, nedlatende tone, at det gis uttrykk på at man ikke har forstand. Det har jeg opplevd. Men det er ikke noe jeg grubler over.

Likevel mener hun dette er noe som bør tas tak i dersom noen opplever det som et problem.

Emma Kristensen

Emma Kristensen mener at dette ikke er noe alvorlig situasjon.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Da bør vi som ansvarlige politikere prate om hvordan vi prater til hverandre, og hva som er grunnen til dette. Og så kan man gå inni seg selv å tenke på hvordan man ordlegger seg, om vi kan prate på en annen måte slik at vi får et bedre klima.

Folkeskikk

Også Felleslistas Jan Ivar Jakobsen mener det er på tide å ta innover seg hva befolkningen mener.

– Voksne mennesker bør kunne skjerpe seg i et kommunestyre. Vi må prøve å forbedre oss og vise god folkeskikk når vi er på talerstolen, selv om vi er uenige.

Han mener at en løsning kan være å gå inn for omforente forslag. At målet er at alle vedtak skal være enstemmige.

– Man bør forhandle seg frem til forslag som er spiselige både for posisjonen og opposisjonen. Veldig mange blir frustrert fordi det blir mange 9-mot-8-vedtak uten å gjøre et ordentlig forsøk på forhandlinger, og kjører gjennom sitt forslag fordi man vet at man sitter med flertallet.

Sterke ord

Dette mener Emma Kristensen er veldig sterkt sagt, som anser seg for å være en seriøs deltaker i debatten om å få til de beste løsningene for Tysfjords innbyggere.

– Jeg mener bestemt at vi prøver å få til enstemmige vedtak. Men hvis man ikke klarer det, så må man jo selvfølgelig ta en avstemning.

Kristensen tror det er saken om et tverrkulturelt distriktsmedisinsk helsesenter (TDMS) som er grunnen til mye av frustrasjonen.

– Vi blir møtt med sinne fordi at vi ikke er enige i at man trenger å bygge et TDMS. Og man respekterer ikke det vedtaket vi gjorde med å legge ned det prosjektet.

Tror konfliktene er grunnen til ønsket om deling

Johanne Ellingsen tror konfliktene i kommunestyret er en medvirkende årsak til at flertallet av innbyggerne i Tysfjord ønsker deling.

– Etter hvert kommunestyremøte hører jeg prat om at det er på tide å dele kommunen slik at vi slipper all denne negativiteten. Jeg tror også løsningen er å dele kommunen. Rett og slett.

Kommunepolitikeren Jan Ivar Jakobsen vil ikke bruke konfliktene i kommunestyret som en hovedgrunn til å dele kommunen, men innser at dette kan være en av grunnene til ønsket om deling.

– Den polariseringen som er og har vært i Tysfjord håper jeg forsvinner ved en kommunedeling, men man bør ikke dele kommunen bare på grunn av 9-mot-8-vedtak. At vi ikke klarer å drive politikk kan være en av grunnene, men ikke en hovedgrunn.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.