Hopp til innhold

Mannskapene reddet verdier - sjefen truet med å anmelde dem

Brannvesenet hindret at verdier for hundretusener gikk tapt. Ni måneder etter redningsaksjonen truet teknisk sjef med å anmelde mannskapene.

Flom i Karasjok juli 2010.

I juli 2010 ble deler av Karasjok sentrum fyllt med vann.

– Jeg synes personlig at det var urimelig å få dette i fleisen, sier brannsjef Alf Isaksen i Karasjok kommune til NRK.

– Vil bli anmeldt

Avdelingsleder Hans Nystad for tekniske tjenester var Isaksens overordende.

Hans Nystad

Avdelingsleder Hans Nystad.

Foto: Ođđasat / NRK

Da Nystad fikk vite at brannbilen ble brukt til å pumpe overflatevann i sentrum av Karasjok sommeren 2010, skrev han en e-post til mannskapene, brannsjefen, organisasjonssjefen og rådmannen:

«Den som i fremtiden bruker brannbilen til å pumpe forurenset vann vil bli anmeldt for hærverk på kommunal eiendom.»

NRK har den siste uke satt fokus på forholdene ved brannvesenet i Karasjok. I mange år har tillitsvalgte og verneombud jobbet med å få i orden arbeidsavtaler, internkontroll og helse-, miljø og sikkerhetssystemer. Dette er bare i liten grad blitt fulgt opp av arbeidsgiveren.

I dag kan NRK avdekket at forholdet mellom ledelsen i Karasjok kommune og brannvesenet har vært anstrengt.

Reddet verdier fra vannet

Bakgrunnen for dette var et kraftig regnvær som traff Karasjok i midten av juli 2010. Det førte til at forretningsbygg fikk store mengder vann i kjellerne fordi det kommunale ledningsnettet hadde gått tett.

Gårdeierne fikk ikke tak i noen i tekniske tjenester, og kontaktet brannsjef Alf Isaksen.

– Takket være innsatsen fra brannmannskapene ble større skader og tap avverget, forteller John Trygve Solbakk til NRK.

Han eier et forlagsbygg, og da vannet kom i kjelleren hadde forlaget bøker for omlag en halv million kroner der.

Sterke reaksjoner

Ni måneder etter redningsaksjonen - 1. april 2011 - skriver altså Nystad e-posten.

E-posten skaper sterke reaksjoner. Tre uttrykningsleder i brannvesenet svarer med å sende et brev til organisasjonssjefen.

– Vi aksepterer ikke en slik behandling av arbeidstakere. Vi gjør oppmerksom på at vår jobb som regel er i pressede situasjoner der vi skal lede mannskaper i risikosituasjoner, og da ønsker vi ikke å ha denne trusselen om politianmeldelse i bakhodet, skriver utrykningslederne.

Lederne varslet også at de ville vurdere sine stillinger dersom kommunen ikke tar tak i problemene.

– Svært alvorlig

To uker senere svarer rådmann Hilda Vuolab og organisasjonssjef Lisbeth Faltin utrykningslederne.

Lisbeth Faltin

Organisasjonssjef Lisbeth Faltin.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Rådmannen tar denne henvendelsen svært alvorlig, skriver de blant annet 18. april 2011 i et brev som er unntatt offentlighet.

De slår også fast at det ikke blir aktuelt med anmeldelse, og at de har hatt møte med avdelingslederen og brannsjefen.

Kommunens øverste administrative ledere lover også å få orden på HMS- og internkontrollsystemet «innen rimelig tid». Dette skal skje i samarbeid med brannmannskapene.

«Dette arbeidet skal, slik dere påpeker i deres brev, bl.a. bidra til helt klare ansvarsforhold og prosedyrer/rutiner som skaper et godt og trygt arbeidsmiljø for dere som brannmannskap», heter det avslutningsvis i brevet.

Resignerte og frustrert

Avdelingsleder Hans Nystad har ikke besvarte på NRKs henvendelser.

Organisasjonssjef Lisbeth Faltin sier hun ikke ønsker å kommentere Nystads e-post fra april 2011.

– Nå vil jeg egentlig ikke uttale meg noe om teknisk sjefs reaksjonsform. Dette har vi pratet om internt, og det får holde, sier hun til NRK.

Selv om den administrative ledelsen 18. april 2011 forsikret om at forholdene i brannvesenet skulle bli «godt og trygt arbeidsmiljø», økte frustrasjonen i mannskapet.

NRKs fokus på denne situasjonen førte blant annet til at ordfører Anne Torill Eriksen Balto tok initiativ til et møte med brannkorpset mandag.

Ordføreren vil ha varsling

På møtet med brannkorpset sa ordføreren at både ansatte og ledere skal ha trygghet til å varsle om kritikkverdige forhold.

Ordfører Anne Torill Eriksen Balto og brannsjef Alf Isaksen

Ordfører Anne Torill Eriksen Balto og brannsjef Alf Isaksen.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Jeg vil se nærmere på muligheten for en intern varslingsordning som kan sikre at de ansattes fortellinger ivaretas på en trygg og effektiv måte, sa hun.

– Mediene gjør en viktig jobb med å avdekke kritikkverdige forhold, men veien til kommunens ledelse og ordfører må bli kortere, og uavhengig av media. I fremtiden må vi derfor ha bedre interne systemer for å gripe fatt i og stanse avvik, sa ordfører Anne Torill Eriksen Balto mandag.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK