Hopp til innhold

Kommunepolitiker: – Jeg hadde forventet at rådmannen tar ansvar

Sissel Gaup i Karasjoklista sier hun er forundret over at rådmannen kan forsvare den måten Karasjok kommune har brukt Utøya-pengene på.

Sissel Gaup

Sissel Gaup i Karasjoklista har ikke lenger tiltro til rådmannen. Dette gir etter Gaups mening et dårlig samarbeidsklima mellom kommunestyret og rådmannen.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Elfrid Boine

Rådmann Elfrid Boine.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Rådmannen sa i fjor høst at hvis rapporten hennes ikke stemmer etter at saken er undersøkt på nytt, så vil hun fratre sin stilling. Men i dag sa hun absolutt ingenting om dette. Hun hevdet derimot at hun vil gjøre en bedre jobb, men jeg kan ikke se hvordan hun skal klare det, sier Sissel Gaup.

Gaup minner om at Karasjok kommune flere ganger har fått påpakning fra Fylkesmannen i Finnmark om at kommunen ikke gir det helsetilbudet de etter loven er pålagt å gi og at kommunen også bryter opplæringsloven.

– Det er mye som bør ses på snarest. Vi må blant annet se om vi har de rette folkene som ledere, påpeker Gaup.

Avviser forfalskning

To millioner Utøya-kroner er borte i Karasjok. Rådmannen sier ulik praksis for utgiftsføring har ført til at kommunen kommer dårlig ut.

I rapporten rådmannen leverte til ordføreren i høsten 2014, ble det ført opp kostnader for en sum på omlag 2,6 millioner kroner. Kontrollutvalget i Karasjok kommune har gått gjennom pengebruken, og i deres rapport bestrides rådmannens opplysninger. I denne rapporten kommer det frem at kommunen kun har grunnlag for å dokumentere for bruken av 417.000 kroner.

– Vårt syn er at vi har fremstilt det vi har brukt på riktig måte. Så er det kanskje sånn at vi har valgt feil fokus på hvordan vi har brukt pengene, sier rådmann Elfrid Boine til NRK.

Nå hersker det full forvirring over hva som egentlig har skjedd med de 2,55 millioner kronene som Karasjok kommune over tre år har fått fra staten. De var øremerket til Utøya-ofre, men de 12 karasjokungdommene som har krav på psykososial oppfølging, hevder å ha sett lite til pengene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Elfrid Boine og Ingeborg Larssen

Rådmann Elfrid Boine og pårørendekontakt Ingeborg Larssen er helt uenige om pengebruken i Karasjok kommune.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Pårørendekontakt Ingeborg Larssen er ikke særlig fornøyd med rådmannens utspill, og sier det er synd at Boine vinkler saken inn på at de har ulike måter å regne på.

– Jeg ble veldig bestyrta da jeg hørte det. Jeg blir egentlig sint. Jeg trodde ikke at det gikk an å holde fast på det som står i den første rapporten, ettersom kontrollutvalget har tilbakevist den. Det var uklokt gjort, mener Larssen.

– Kommunen har ikke brukt pengene rett

Sissel Gaup sier at rapporten fra kontrollutvalget klart viser at kommunen ikke har brukt pengene rett.

– Rådmannen hevdet på sin side i fjor vinter overfor både formannskapet og kommunestyret at alt hadde gått riktig for seg. I dag ser vi at hennes rapport og kontrollutvalgets rapport viser to vidt forskjellige virkeligheter, sier Gaup.

Hva sier du til at rådmannen i dag bestrider dette?

– Jeg er virkelig forundret. Jeg er forundret over at når foreldregruppa og ungdommene selv forteller at de ikke har sett noe til midlene. De sier også at de ikke har sett noe til den hjelpa rådmannen hevder i sin rapport at kommunen skal ha gitt dem. I dagens pressekonferanse presterer hun å fastholde at hennes rapport gir riktige opplysninger. Jeg er både forundret og skremt, sier Sissel Gaup.

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.

  • Nuorat čoahkkanit oahppat vuostálastit sámevaši 

    Cuoŋománu 25 beaivvi gitta 28. b. deaivvadit 25 nuoraidovddasteaddji viđa iešguđet fylkkagielddas Áhkánjárggas oassin prošeavttas «Sammen mot samehets». Innlandet, Trøndelága, Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku nuoraidráđiid ovddasteaddjit oassálastet dán čoahkkimii.

    Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit nuoraidjođiheddjiid vuostálastit, ja eastadit sámevaši iežaset báikegottiin.

    Narviksenteret vuođđudus ja Det Europeiske Wergelandsenteret jođiheaba ovttas prošeavtta, maid Bufdir lea dorjon.