Beholder disp-myndighet

Dette er to av tilrådningene fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til ny motorferdselslov.

Tilrådningen sendes til Miljøverndepartementet i dag.

– Lovverket for motorferdsel i utmark må bli enklere å forstå, gråsoner må fjernes og det må ryddes opp i kommunenes sprikende dispensasjonspraksis, sier DN-direktør Janne Sollie i en pressemelding.

Stor vekst

Veksten i den motoriserte ferdselen i utmarka i Norge har vært stor gjennom mange år. Lovverket som skal regulere denne ferdselen er moden for revisjon. Det er på flere punkter utydelig og vanskelig å forstå. Dette har gitt rom for tolkning, og en ulik praktisering fra kommunene til kommune.

Dette er bakgrunnen for at DN fikk i oppdrag fra Miljøverndepartementet å foreslå endringer i motorferdselloven. I oppdraget het det at DN skulle bistå i arbeidet med ”å etablere en ny plattform for framtidig motorferdselpolitikk med en målsetning om å redusere omfanget av motorferdsel i utmark.”

– Ingen innstramninger

– Mange har opplevd at DNs forslag er en innstramming i forhold til det gjeldende motorferdselregelverket. Dette er i all hovedsak ikke riktig. Dagens regelverk inneholder mange av de samme rammene for motorferdselen som DN har med i sin tilråding, men praktiseringen av regelverket har sklidd ut i mange kommuner.

Gjennom en opprydding og modernisering av lovverket håper vi at praktiseringen skal ligge nærmere lovens intensjon, sier DN-direktør Janne Sollie.

Hovedpunktene videreføres

I tilrådingen til departementet viderefører DN de fleste hovedpunktene fra høringsforslaget.

• Motorferdsel som har klar samfunnsnytte og transport av materiell og utstyr skal være tillatt. Allment politi, redningstjeneste og nødvendig transport innen jordbruks- skogbruks- og reindriftsnæringen er direkte tillatt uten søknad, mens en kan få tillatelse etter søknad til utmarksnæring, fiskekultivering, bagasjetransport til hytter med mer.

• Motorferdsel for fornøyelsens skyld (rekreasjonskjøring) og generell persontransport blir ikke tillatt. Det blir ikke åpnet for etablering av rekreasjonsløyper for snøskutere i større deler av landet enn i dag.

• Leiekjøring skal være hovedregelen for nødvendig transport av materiell og utstyr på snødekt mark etter en overgangsordning i maks 3 år etter at loven trer i kraft. Persontransport aksepteres i utgangspunktet ikke, men det kan gis tillatelse til transport for varig forflytningshemmede eller snøskutertransport ved gruppeturer for eldre og funksjonshemmede.

• Et svært restriktivt regime for barmarkskjøring opprettholdes, og tillatt kjøring skal i hovedsak være etter traktorveier.

• Rammene for kjøretillatelser samt dispensasjoner fra regelverket, blir både tydeligere og strammere, med større krav til skriftlig begrunnelse og vurdering av skader og ulemper.

• Motorferdselregelverket kobles til kommunens arealplanlegging ved at kommunene skal ha en kommunal motorferdselplan som angir hvor, når og hvordan motorferdsel i medhold av loven kan foregå i kommunen.

• Det åpnes for at staten (fylkesmannen) kan føre tilsyn med kommunenes praktisering av motorferdselloven, sammen med en sanksjonshjemmel ifht. kommuner som forvalter sin myndighet i strid med lovens rammer.

• Kontrollmulighetene styrkes. Det legges til rette for en avkriminalisering av mindre alvorlige overtredelsene, og en skjerping av sanksjonene for de alvorlige overtredelsene.

Noen endringer

På noen punkter i sin tilråding foreslår DN endringer sammenlignet med høringsforslaget.

• Kommunene beholder myndigheten til å gi tillatelser etter motorferdselloven. Fylkesmannen blir fortsatt klagemyndighet.

• Det lempes på kravene til næringskjøring. Kravene til dokumentasjon mykes opp, og det blir lettere å få tillatelse til motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring.

• Grunneiere slipper blant annet å søke tillatelse til transport av ved og tømmer på egen eiendom.

• Kravene til transport med luftfartøy skal fortsatt være strenge, men det åpnes for noen flere formål der kommunene kan tillate slik transport.

• Størrelsen på motorsportsbaner begrenses fortsatt til 500 dekar, men det åpnes for at nasjonale anlegg kan være større.