Dermed må kommunene på ny starte en søknadsprosess med mindre det kommer en avklaring.
Et eksempel på det er hvis Snåsa kommune slår seg sammen med Steinkjer og Verran. Selv om de tre kommunene seg i mellom har avklart at hvis de blir en storkommune skal de være tospråklig, så er det ikke avklart om de faktisk automatisk går til å være en forvaltningskommune.
Det er det nemlig departementet som avgjør.
– Hvis vi som en ny kommune ikke lenger skal være en del av forvaltningsområde, så skaper det en voldsom usikkerhet i forhold til videreføring av vårt arbeid. Jeg vil oppfordre departementet til å oppklare det spørsmålet, gjerne så fort som mulig, sier rådmann i Snåsa kommune Truls Eggen.
Han vil ha svar på om det er slik at det er et behov for å overprøve kommunenes intensjon i forhold til kommunereformen.
– Det er et skritt tilbake
Rådsmedlem i Sametinget Ann-Mari Thomassen sier at en ny storkommune antakeligvis må igjennom en ny søknadsprosess, siden ingenting er avklart.
– Her er det en sak som viser at sørsamiske språkbrukere kan komme dårlige ut, for det er ingen sikkerhet for at hele den nye kommunen faktisk kommer inn i forvaltningsområde for samisk språk.
Hun sier at kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har vært påpasselig å si at kommunereformen ikke skal gjøre at språkbrukere kommer dårlige ut som følge av en kommunesammenslåing.
– Det må klargjøres fra kommunalministeren hvordan det vil bli. Det bør egentlig være en automatikk i det at hele den nye kommunen bør bli forvaltningskommune.
Thomassen sier også at Sametinget har helt fra starten foreslått midlertidige løsninger for kommunene, for eksempel at det kan gå noen år for den nye kommunen å tilpasse seg språkreglene som de er forpliktet til å følge.
– Vi fikk ikke gjennomslag på det fra regjeringens side, de mener fremdeles at enn så lenge til storkommunene blir avklart, så skal det ikke skal være forutsett at hele den nye kommunen blir forvaltningsområde.
