NRK Meny
Normal

Advokat om kommunes pengekrav overfor barnehager: – Aldri opplevd maken

– Tjenesteforsømmelse, skriver Private Barnehagers Landsforbund til at Tana kommune vurderer å kreve tilbake penger fra barnehager. Ordføreren sparker skylden tilbake til forbundet.

Diddi sámemánáidgárdi / Diddi samiske barnehage

SPØKER FOR DRIFT?: Diddi mánáidgárdi (Smålaksen barnehage) ved Tana bru er den ene av de to samiske barnehagene som kan måtte betale tilbake pengestøtte. For denne barnehagens del er det snakk om 846 644 kroner. Enkelte frykter det vil føre til konkurs.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Advokat Hans-Are Nyheim

RETTER SKARP KRITIKK: Advokat Hans-Are Nyheim i Private Barnehagers Landsforbunds (PBL) samfunnsøkonomiske avdeling er ikke nådig i sin omtale av Tana kommunes håndtering av pengestøtte til kommunens private samiske barnehager.

Foto: Private Barnehagers Landsforbund

– Vi mener Tana kommune har en veldig dårlig sak. Vi håper de tar til fornuft, sier advokat Hans-Are Nyheim til NRK.

Han har på vegne av Private Barnehagers Landsforbund sendt et krast brev til Tana kommune.

Forbundet forlanger at kommunen avstår fra å kreve tilbake 1,4 millioner i pengestøtte fra to private samiske barnehager, som barnehagene har fått for mye utbetalt over tre år av kommunen.

Daglig leder Lemet Niillas Helander hos den ene barnehagen, Diddi barnehage, har uttalt at kravet virker uoverkommelig, og at det kan bli vanskelig å drive barnehagen videre.

Giellavealgu barnehage

KAN FÅ TILBAKEBETALINGSKRAV: Den andre barnehagen som kan motta krav om tilbakebetaling av pengestøtte, er Giellavealgu barnehage, også lokalisert ved Tana bru. Kravet de eventuelt vil få vil da bli på 544 676 kroner. Det er i perioden 2013 til 2015 at kommunen har utbetalt for mye pengestøtte til både denne barnehagen, og kollegene i Diddi.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Unikt i nasjonal sammenheng

Jørn Aslaksen, rådmann i Tana

INNSTILLER PÅ KRAV: Det er Tana kommunes rådmann Jørn Aslaksen som foreslår å kreve tilbake barnehagestøtten. Forslaget innebærer en nedbetalingstid på tre år.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I brevet fra barnehageforbundets advokat til kommunen, som NRK har fått innsyn i, heter det blant annet at «Det er ganske oppsiktsvekkende det Tana kommune har gjort; rettere sagt, ikke gjort i dette tilfellet».

I brevet skriver advokaten at man hos barnehageforbundet ikke kjenner til sammenlignende tilfeller i Norge.

– Det er unikt i nasjonal sammenheng. Det taler for seg når Tana kommune kommer med et budsjettvedtak fire og et halvt år for sent, skriver Hans-Are Nyheim, og peker på et kommunalt vedtak fra 10. mai i år, men som gjelder for 2013.

– Det sier da seg selv at det er en svikt en plass, men hvor er det ikke godt å si, utdyper Nyheim til NRK.

Hevder pengemottagelse var i god tro

Advokat Nyheim skriver at barnehagene mottok tilskudd i god tro om at beløpene var riktige, uten mulighet til å etterprøve hva beløpene var basert på.

«Kommunen må begrunne hva utbetalingene er basert på. Siden disse aldri har vært i samsvar med beregninger, har ikke barnehagene hatt mulighet til å kontrollere at utbetalingene er korrekte (...).

Utbetalingene er tilsynelatende basert på tilfeldige summer, spesielt gjelder dette for 2015, der Diddi utbetales kr 2 000 000 og Giella kr 4 000 000.»

Har aldri opplevd maken

– Burde det ikke ha ringt en bjelle hos barnehagene selv på et tidligere tidspunkt, på bakgrunn av de noe underfundige utbetalingene fra kommunen?

– Det kan du godt si, men hva skulle de ha forholdt seg til? Kommunen er jo forpliktet til å fatte vedtak ut fra budsjett. Når kommunen ikke gjør jobben sin i henhold til forskriften, så vet man jo ikke hos barnehagene hva man skal forholde seg til, sier Nyheim, og peker på den nå opphevede «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager» (ekstern lenke).

I brevet omtaler Nyheim kommunens opptreden som et «(...) unikt tilfelle av brudd på forskriften og PBL har ikke opplevd maken noen gang. (...) Dette er totalt uforutsigbart og må kunne karakteriseres som tjenesteforsømmelse».

Sparker skylden tilbake

Frank Ingilæ på ordførerkontoret

AVVISER KRITIKK: Tanaordfører Frank Ingilæ (Ap).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Overfor NRK omtaler tanaordfører Frank Ingilæ brevet fra barnehageforbundet som «underfundig».

– Det brukes et meget underlig språk til advokat å være, og det er jo Private Barnehagers Landsforbund som er årsaken til at det foreligger et krav om tilbakebetaling, sier Ingilæ, og utdyper:

– Det er jo de private samiske barnehagene og forbundet som overfor fylkesmannen har påklaget en bevilgning til barnehagene. Dermed har det vist seg at barnehagene har fått for mye utbetalt. Hadde det ikke vært påklaget, så ville jo barnehagene ennå hatt de bevilgningene på 1,4 millioner kroner uansett, sier ordføreren.

Tana rådhus / Deanu ráđđeviessu

AVGJØR SAKEN: Et flertall i Tana kommunes hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur har tidligere i høst gått inn for at kommunen ikke krever tilbake pengene, da flertallet mener det er kommunen som er skyld i feilutbetalingene. Den endelige avgjørelsen skal tas av kommunestyret.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Utsettes – igjen

I begynnelsen av oktober var saken oppe til behandling i kommunestyret, men da ble saken utsatt.

– For å behandle saken ønsker jeg litt mer innsikt i hvordan det faktisk går økonomisk med barnehagene. Vi skal ha en sak klar til neste kommunestyremøte, sa tanaordfører Ingilæ til avisa Ságat i etterkant av møtet (ekstern lenke – bak betalingsmur).

Likevel er ikke tilbakebetalingskravet å finne på sakslista for neste kommunestyremøte som er nært forestående.

Ordfører Frank Ingilæ begrunner det med at kommunestyret har bedt om å få bedre innsyn i detaljerte regnskap fra de to samiske barnehagene.

– De har vi ennå ikke fått tilgang til. Dermed kan jeg ikke melde saken opp til kommunestyret. Når vi har fått innsyn, så kan vi få meldt inn sak, sier Ingilæ.

Hevder å ha jussen på sin side

Tanaordføreren hevder å ha juridisk ryggdekning for å kunne kreve penger tilbake.

Dette skal kommunen ha fått ekstern juridisk hjelp til å ta rede på.

– Vi har rett til å kreve penger tilbake, men om vi ønsker å gjøre det er en annen sak. Derfor er barnehageregnskapene vesentlige, sier Frank Ingilæ.

Utelukker ikke rettssak

PBL-advokat Hans-Are Nyheim skriver at barnehagene føler seg mistenkeliggjort i saken.

Dersom ikke Tana kommune avstår fra å kreve barnehagestøtten tilbake, kan saken havne i retten.

«PBL stiller seg bak medlemsbarnehagene i forhold til å vurdere å forfølge et eventuelt tilbakebetalingskrav rettslig.», heter det i brevet til kommunen.

Dette kaller tanaordfører Ingilæ som «meget spesielt».

Hvorfor det?

– Det er jo antagelig kommunen som må gå til rettssak for å få inn pengene. Utover det ønsker jeg ikke kommentere akkurat det noe mer, sier han.

Uansett både håper og tror tanaordføreren at saken aldri vil havne i rettssystemet.

– Jeg har invitert representanter for barnehagene til et møte hvor vi kanskje kan komme til enighet. Jeg tror vi via dialog kan finne en løsning som alle er fornøyde med, sier Ingilæ.