Advokat om kommunes pengekrav overfor barnehager: – Aldri opplevd maken

– Vi mener Tana kommune har en veldig dårlig sak. Vi håper de tar til fornuft, sier advokat Hans-Are Nyheim til NRK.

Han har på vegne av Private Barnehagers Landsforbund sendt et krast brev til Tana kommune.

Forbundet forlanger at kommunen avstår fra å kreve tilbake 1,4 millioner i pengestøtte fra to private samiske barnehager, som barnehagene har fått for mye utbetalt over tre år av kommunen.

Daglig leder Lemet Niillas Helander hos den ene barnehagen, Diddi barnehage, har uttalt at kravet virker uoverkommelig, og at det kan bli vanskelig å drive barnehagen videre.

– Unikt i nasjonal sammenheng

I brevet fra barnehageforbundets advokat til kommunen, som NRK har fått innsyn i, heter det blant annet at «Det er ganske oppsiktsvekkende det Tana kommune har gjort; rettere sagt, ikke gjort i dette tilfellet».

I brevet skriver advokaten at man hos barnehageforbundet ikke kjenner til sammenlignende tilfeller i Norge.

– Det er unikt i nasjonal sammenheng. Det taler for seg når Tana kommune kommer med et budsjettvedtak fire og et halvt år for sent, skriver Hans-Are Nyheim, og peker på et kommunalt vedtak fra 10. mai i år, men som gjelder for 2013.

– Det sier da seg selv at det er en svikt en plass, men hvor er det ikke godt å si, utdyper Nyheim til NRK.

Hevder pengemottagelse var i god tro

Advokat Nyheim skriver at barnehagene mottok tilskudd i god tro om at beløpene var riktige, uten mulighet til å etterprøve hva beløpene var basert på.

«Kommunen må begrunne hva utbetalingene er basert på. Siden disse aldri har vært i samsvar med beregninger, har ikke barnehagene hatt mulighet til å kontrollere at utbetalingene er korrekte (...).

Utbetalingene er tilsynelatende basert på tilfeldige summer, spesielt gjelder dette for 2015, der Diddi utbetales kr 2 000 000 og Giella kr 4 000 000.»

Har aldri opplevd maken

– Burde det ikke ha ringt en bjelle hos barnehagene selv på et tidligere tidspunkt, på bakgrunn av de noe underfundige utbetalingene fra kommunen?

– Det kan du godt si, men hva skulle de ha forholdt seg til? Kommunen er jo forpliktet til å fatte vedtak ut fra budsjett. Når kommunen ikke gjør jobben sin i henhold til forskriften, så vet man jo ikke hos barnehagene hva man skal forholde seg til, sier Nyheim, og peker på den nå opphevede «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager» (ekstern lenke).

I brevet omtaler Nyheim kommunens opptreden som et «(...) unikt tilfelle av brudd på forskriften og PBL har ikke opplevd maken noen gang. (...) Dette er totalt uforutsigbart og må kunne karakteriseres som tjenesteforsømmelse».

Sparker skylden tilbake

Overfor NRK omtaler tanaordfører Frank Ingilæ brevet fra barnehageforbundet som «underfundig».

– Det brukes et meget underlig språk til advokat å være, og det er jo Private Barnehagers Landsforbund som er årsaken til at det foreligger et krav om tilbakebetaling, sier Ingilæ, og utdyper:

– Det er jo de private samiske barnehagene og forbundet som overfor fylkesmannen har påklaget en bevilgning til barnehagene. Dermed har det vist seg at barnehagene har fått for mye utbetalt. Hadde det ikke vært påklaget, så ville jo barnehagene ennå hatt de bevilgningene på 1,4 millioner kroner uansett, sier ordføreren.

Utsettes – igjen

I begynnelsen av oktober var saken oppe til behandling i kommunestyret, men da ble saken utsatt.

– For å behandle saken ønsker jeg litt mer innsikt i hvordan det faktisk går økonomisk med barnehagene. Vi skal ha en sak klar til neste kommunestyremøte, sa tanaordfører Ingilæ til avisa Ságat i etterkant av møtet (ekstern lenke – bak betalingsmur).

Likevel er ikke tilbakebetalingskravet å finne på sakslista for neste kommunestyremøte som er nært forestående.

Ordfører Frank Ingilæ begrunner det med at kommunestyret har bedt om å få bedre innsyn i detaljerte regnskap fra de to samiske barnehagene.

– De har vi ennå ikke fått tilgang til. Dermed kan jeg ikke melde saken opp til kommunestyret. Når vi har fått innsyn, så kan vi få meldt inn sak, sier Ingilæ.

Hevder å ha jussen på sin side

Tanaordføreren hevder å ha juridisk ryggdekning for å kunne kreve penger tilbake.

Dette skal kommunen ha fått ekstern juridisk hjelp til å ta rede på.

– Vi har rett til å kreve penger tilbake, men om vi ønsker å gjøre det er en annen sak. Derfor er barnehageregnskapene vesentlige, sier Frank Ingilæ.

Utelukker ikke rettssak

PBL-advokat Hans-Are Nyheim skriver at barnehagene føler seg mistenkeliggjort i saken.

Dersom ikke Tana kommune avstår fra å kreve barnehagestøtten tilbake, kan saken havne i retten.

«PBL stiller seg bak medlemsbarnehagene i forhold til å vurdere å forfølge et eventuelt tilbakebetalingskrav rettslig.», heter det i brevet til kommunen.

Dette kaller tanaordfører Ingilæ som «meget spesielt».

– Hvorfor det?

– Det er jo antagelig kommunen som må gå til rettssak for å få inn pengene. Utover det ønsker jeg ikke kommentere akkurat det noe mer, sier han.

Uansett både håper og tror tanaordføreren at saken aldri vil havne i rettssystemet.

– Jeg har invitert representanter for barnehagene til et møte hvor vi kanskje kan komme til enighet. Jeg tror vi via dialog kan finne en løsning som alle er fornøyde med, sier Ingilæ.