En vårtradisjon som stinker

Stinkende kloakkvann, dasspapirrester og annen mannskit rett utenfor sitt eget hus er blitt en pest og en plage for flere husstander i Karasjok.

Olaug Larsson

Olaug Larsson spyler bort kloakkvannet. En ulidelig stank gjør at hun må holde seg for nesen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Se her også. Se den skiten som ligger her. Nå har vi spylt hele området her, sier Åse Næss i det hun peker på masse dritt som ligger i området.

Hun og naboen, Olaug Larsson, holder på med en skikkelig illeluktende vårtradisjon; de spyler bort kommunal kloakkvann som renner rett inn i hagene deres.

Larsson holder vannslangen med høyre hånd, mens hun må klype seg selv i nesen med venstre hånd i håp om å unngå noe av den forferdelige stanken.

– Jeg vil nesten ikke fortelle om hva jeg holder på med, fordi dette er noe skikkelig drittarbeid. Jeg holder på å rydde etter kommunen, forklarer Larsson mens hun fortsetter å spyle.

Berører mange husstander

Næss og Larsson med famlier bor i et idyllisk lite boligfelt midt i sentrum av bygda. Her har de direkte utsikt til den vakre lakseførende elva Kárášjohka, Karasjokbrua og det gamle kirkestedet.

Larsson har bodd med sin familie ved naturskjønne Stuorrageađgi i 23 år. Nesten hver eneste vår blir imidlertid denne idyllen brutt av en ulidelig stank, dasspapirrester og annen mannskit som havner inn i tomta til flere innbyggere.

Olaug Larsson har påpekt forurensningsplagene flere ganger opp gjennom årene, senest i april i år. Det som måtte forårsake forurensningen er imidertid ennå ikke rettet på. Boligfeltet ligger bare et steinkast fra det kommunale kloakkrenseanlegget.

– Nå begynner jeg å bli lei all denne dritten, sier Larsson.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kloakkforurensning i Karasjok

Dette skulle egentlig ha vært en idyllisk liten bekk.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Jeg må bruke vannslangen min for å spyle vekk menneskeskit. Dette er rett og slett mennskeskit. Den har kommet hit med den lille bekken der, forklarer Larsson og peker direkte på kilden til stank- og forurensningsplagen.

Det er flere husstander som er berørt av stanken og forsøplingen. På de verste dagene kan opptil 40 husstander i den nordlige delen av sentrum være plaget av mannskitlukt.

– Kommunen lovte å spyle

Olaug Larsson forteller at bebyggerne i april fikk en tilbakemelding fra kommunen, der de lovte å komme med en kortsiktig løsning til lukt- og forurensningsplagene.

– De kom hit da det ennå var veldig mye snø og store isvuller. De sa da at de ville komme tilbake for å spyle bort dritten, men dette var imidlertid til absolutt ingen nytte. Det lå igjen like mye dritt etterpå, opplyser Larsson.

Kloakkforurensning i Karasjok

En kloakkforurenset bjørk i tomta til Olaug Larsson.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Hvor kommer denne dritten i fra?

– Det vet jeg ikke. Det må vel kommunen kunne redegjøre for, men dritten kommer nå med denne lille bekken. Jeg tror ikke alt er som det skal være i kommunen, antyder Olaug Larsson.

Akkurat da holder hun å spyle en buske rett ved innkjørselen til tomta. Hele busken ser heller bedriten ut.

– Jeg må spyle bort denne dritten. Jeg klarer nemlig ikke se at den bare ligger der. Det er ikke noe særlig trykk i vannslangen min, men det går nå på et vis bare jeg er tålmodig nok til å stå her, forklarer Olaug Larsson.

(Les kommunens tilsvar under bildet)

Karasjok

Stuorrageađgi boligfelt med Kárášjohka i forgrunnen. Bak til venstre for boligfeltet ligger Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Må finne kilden til problemene

Teknisk leder, Hans Nystad, lover at dette problemet skal være løst i løpet kort tid.

Hans Nystad, Karasjok kommune

Teknisk leder Hans Nystad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Ja, det lover jeg. Denne saken skal jeg følge opp veldig grundig slik det blir en løsning. Vi skal reparere det som måtte forårsake problemet i løpet av dette året - nå i løpet av denne våren, lover Nystad.

Kommunens tekniske leder er ikke helt sikker på hva som forårsaker forurensningsproblemet, men han antar at kloakkrørene må ha blitt tilstoppet ett eller annet sted.

– Det er ikke første gang dette har skjedd. Vi nok grave opp rørene og filme rørene slik at vi kan finne ut den nøyaktige årsaken. Jeg vet ikke om det er kulda som gjør dette eller om det er noe annet som hindrer kloakken i å renne på en skikkelig måte, sier Hans Nystad.

Korte nyheter

  • Suomas ložžejit gáržžidusaid

    Suoma ráđđehus dieđiha ahte sii ložžejit koronagáržžidusaid árabut go maid áigo, guovvamánu 1. beaivvi rájes. Nu čállá Reuters.

    Earret eará besset boradanbáikkit doallat rahpasin dii. 21 rádjai, ja alkoholavuovdima dii. 20 rádjai.

  • John Savio 120 jagi

    – Sámi dáiddár John Savios lea leamaš stuorra mearkkašupmi sámi dáidagii ja kultuvrii, dadjá Savio musea jođiheaddji Liv Astrid Kvammen Svaleng.

    Odne livččii Savio deavdit 120 jagi, ja dan ávvudit Girkonjárggas dán vahkkoloahpa.

    Kvammen Svaleng dadjá ahte Savio ofelažžan sámi dáidagii.

    Kunstner John Savio og verket Gánda ja nieida
    Foto: Saviomuseet
  • Norggas preassakonferánssa boahtte vahkku

    Guovvamánu 1. beaivvi dii. 19 doallá stáhtaministtar Jonas Gahr Støre, finánsaministtar Trygve Slagsvold Vedum ja dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Ingvild Kjerkol preassakonferánssa koronadili birra.

    Dan dieđiha stáhtaministara kantuvra preassadieđáhusas. Dearvvašvuođadirektoráhta ja Álbmotdearvvašvuođainstituhtta leat maid mielde dán konferánssas.

    Dearvvašvuođaministtar lea lohpidan ložžet gáržžidusaid.