– Myndighetene er ikke klar over konsekvensene av vernevedtak om folk ikke lenger kan komme seg ut i naturen på den måten man er vant til her oppe, mener Odd Arne Hætta.
Har brukt naturen hele livet
Vi treffer Odd Arne Hætta hjemme, på tur til multemyrene med familien. Han og familien har flittig brukt områdene i Áidejávri, et av stedene som er foreslått vernet.
Odd Arne Hætta ser på myndighetenes verneplaner.
Foto: Kjell Are Guttorm / NRK– Når jeg ser på kartet de områdene som er foreslått vernet ved Áidejávri, så er det akkurat de stedene som vi har brukt til vårjakt på ender, hvor vi fisker og mange familier plukker multer, så sitter man og tenker sitt.
Hætta ser at det blir begrensinger for bruk av motorbåt i vernede områder, som vil gi konsekvenser, derfor tror han at den oppvoksende generasjonen vil miste de tradisjonelle aktivitetene som han selv har lært og som han ønsker å videreføre til sine barn.
Store begrensninger
Odd Arne Hætta føler at staten verner bort de rettighetene han har til å bruke naturen i dag, og tror at bruk av naturen i dag er god terapi for mange arbeidsledige, hvor de kommer seg ut med motorbåter og ATV.
– Med klare begrensninger for bruk av motorkjøretøy i de vernede områdene, så er det mange som ikke lenger kan hente ved, fiske, dra ut på bærplukking og mye av det andre som de er vant til, mener Hætta.
Hætta driver også med turisme, derfor ser han også begrensninger om han skal ta med rypejegere på tur eller ved annen form for utmarksturisme.
Verner åtte områder i Kautokeino
I Norges største kommune Kautokeino ønsker Miljøverndepartementet å verne åtte områder og det har vært flere folkemøter om disse verneplanene. Statssekretær Heidi Sørensen i miljøverndepartementet har møtt befolkningen i Kautokeino, hvor hun har forklart mer om verneplanene.
Les også:
Fylkesmannen i Finnmark har på oppdrag fra Miljøverndepartementet, utarbeidet et verneforslag av myrer og våtmarker i fylket hvor 23 områder er foreslått vernet.
De foreslåtte verneområdene i Kautokeino er på størrelse med arealet til Oslo. (Arealet til hovedstaden er på 454,03 km2). Disse områdene vernes i Kautokeino:
- Áidejávri (20,5 km2)
- Opmoáhpi (82,0 km2)
- Ginaljeaggi (2,3 km2)
- Guohcajeaggi (4,3 km2)
- Stuorajávri (130,8 km2)
- Náhpolsáiva (159,1 km2)
- Stuoráhpi/Geatkášjeaggi (2,3 km2)
- Suolovuopmi (33,4 km2)
Alle de foreslåtte områdene for myrer og våtmarker blir naturreservater, som begrenser motorisert ferdsel til lands og til vanns. For de enkelte områdene har (ekstern side), som vil sette sine begrensninger for bruk av naturen.
Her er noen forskrifter:
- I de fleste områder vil bålbrenning være forbudt, men unntak er å brenne tørrkvist eller medbrakt ved.
- Til vedhogst må man få spesifiserte dispensasjoner
- Man kan fiske i områdene, men må ha dispensasjon for bruk av motorbåt som ofte brukes av fiskere. Også ATV og motorsykler er brukt, men vernebestemmelsene setter stopper for slik kjøring.
- Bruk av naturreservatene til teltleir eller større arrangementer er forbudt.
Mye blir vernet
Kautokeino kommune som landets største kommune har et areal på litt over 9700 km2. Øvre Anárjohka nasjonalpark som ligger i Karasjok og Kautokeino kommune, er på 1390 km2. De foreslåtte områdene for myrer og våtmarker i Kautokeino vil ligge på 434 km2, i tillegg planlegger Miljøverndepartement etablering av Goahteluoppal nasjonalpark, som kan bli på over 300 km2.
Dermed kan nesten 2000 km2 av Kautokeino kommune snart være nasjonalpark eller vernet område, om myndighetene får det som de vil.
Vil miste mye av inntekten
En som får mye av inntekten sin fra Stuorajávri området, er næringsutøver Alfred Larsen, som frykter at forbud mot bruk av motorbåt i dette vannet kan føre til at mange mister inntektene sine.
Næringsutøver Alfred Larsen, som høster mye rundt Stuorajávri.
Foto: Jan Henrik Hætta/FeFo– Jeg får jo mye av inntektene mine fra dette området, som høsting av sopp, fisk og jeg kjøper jo bær fra folk som bruker båt til sine bærturer i disse områdene, så man kan se konsekvensene av verneforslaget.
Alfred Larsen er med i Stuorajávrri næringsforening som til helgen arrangerer den årlige sikfestivalen. Mye av maten som selges på festivalen er fra Stuorajávri omådet, ofte høstet ved bruk av motorbåt.
Kultivering i Stuorajávrri
Stuorajávri næringsforening har gjennomført kultiveringstiltak, er i gang med å sette opp mottak for fisket fra vannet, og de har også jobbet for å tilrettelegge for turisme, som fisketurister i området.
Alfred Larsen frykter at miljøverndepartement vil sette begrensinger for det arbeidet som de gjør i dag.
– Ofte bruker vi båt i flere mil når vi skal sette not, og alle kan vel forstå at man ikke har mulighet til å bruke flere dager, så det blir ikke mulig for oss å fortsette dagens arbeid om vi må ro i flere mil, mener Larsen.
Utsatt høringsfrist for verneområdene
I Kautokeino har man jobbet hard for å stoppe verneplanene til Miljøverndepartementet og nå har departement gått inn for å utsette høringsfristen som var satt til juli måned i år.
Les også:
Utmarksbruker Odd Arne Hætta kommer med klare råd til myndigheten i denne saken.
– Kommune med stor arbeidsledighet, hvor mange bruker naturen og man ser ungdommen også har begynt å komme seg mer ut, så kan det få store sosiale konsekvenser for hele samfunnet om noen år om naturbruken stopper opp, advarer Hætta, som mener enkelte ikke klarer seg uten den rekreasjonen de får fra turer i utmarka, ofte på ATV eller motorbåt.
