Da valgresultatet for Røyrvik kom, var Samarbeidslista den klare vinneren.
Med 59,6 prosent av stemmene sikret de seg seks av elleve representanter i kommunestyret.
Etter at personstemmene og slengerne var telt opp, raste derimot partiets 4.-kandidat, Linda Mari Jåma, ned til en 11. plass på lista.
Det betyr at hun ikke blir en fast representant i kommunestyret.
MISTET PLASSEN: Linda Mari Jåma sto egentlig på 4. plass på Samarbeidslistas liste. Likevel endte hun på 11. plass etter at personstemmene var talt opp.
Foto: PrivatSelv er Jåma klar og tydelig på hva hun tror årsaken til dette er.
– Det er fordi jeg er same og på grunn av at det er hete diskusjoner angående gruvedrift i reinbeitedistriktet vårt, mener hun.
NRK forklarer
Hva handler gruvesaken i Røyrvik om?
Kort om gruva
- 5. september vedtok kommunestyret i Røyrvik en reguleringsplan for Joma Gruver. Det betyr i praksis at kommunen er positiv til at det blir gruvedrift i kommunen.
- Det har vært gruvedrift i Røyrvik før. I 1998 ble den gamle gruva i Joma lagt ned. I det gamle gruveområdet er det planer om å gjenoppta gruvedrifta.
Hva mener de som er for?
- De som er for gruvedrifta i Røyrvik, mener at det er viktig for å skape nye arbeidsplasser i kommunen.
- Gruveselskapet har lovet mellom 100-115 nye arbeidsplasser i den lille kommunen, som per dags dato har i overkant av 400 innbyggere.
- De som er for, mener også at gruva vil gi ringvirkninger for hele næringslivet i kommunen, og at den vil sikre at Røyrvik opprettholder sine kommunale tjenester.
Hva sier reineierne?
- Gruva ligger i et viktig beite- og kalvingsområde for rein, og har derfor blitt møtt med skepsis fra både reineiere og Sametinget.
- Reineierne mener at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, og ønsker at konsekvensene skal utredes bedre før prosessen går videre.
«Vårt krav har hele tiden vært en KU (kunnskapsutredning) - hvor de kumulative effektene for hele distriktet blir belyst, ikke bare de regionale effektene».
Det skrev Tjåehkere reinbeitedistrikt i en høringsuttalelse til kommunen før reguleringsplanen ble vedtatt.
– Hets fra alle hold
Jåma merker at stemningen i Røyrvik har endret seg etter gruvesaken.
– Etter at gruvedrift ble et så ampert tema, har såkalte venner, som jeg trodde var venner, de har begynt å ta avstand fra hele familien, forteller Jåma.
Hun føler at reindrifta blir sett på som syndebukk i saken.
ILLUSTRASJONSBILDE: Linda Mari Jåma mener at reindriftas kunnskap bør bli mer hørt.
Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK– Det føles som at hvis det ikke blir gruvedrift, da er det reindrifta sin feil. Det er jo klart og tydelig. Men reindrifta er jo med så lenge vi har kunnskapsgrunnlag, og vet hvilken vei det går for oss også, sier hun.
I tillegg forteller hun at reindrifta blir utsatt for hets fra flere kanter.
– Vi blir belastet med hets fra alle hold. At vi er et uvanlig folk, at vi ikke vil være med på utviklinga for det grønne skiftet og vi blir sett på som et hinder for gruvedrifta.
– Og vi vil det beste for bygda vi også. Men vi vil også ha det bra, fastslår Jåma
Bekrefter negative holdninger mot det samiske
Etter den soleklare valgseieren, er det klart at Kennet Tømmermo Reitan (22) blir den nye ordføreren i kommunen. Han representerer samme parti som Linda Mari Jåma.
– Har du opplevd økende tendenser til negative holdninger mot det samiske i Røyrvik?
– Ja, dessverre, svarer Reitan.
YNGSTE ORDFØRER: Kennet Reitan (22) blir en av landets yngste ordførere. I Trøndelag blir han den aller yngste.
Foto: Espen Andreas Sandmo / NRKUt ifra det Reitan har hørt og sett, så har det vært en hard tone i forbindelse med gruvesaken, særlig i sosiale medier.
Likevel tror han ikke at innbyggerne i Røyrvik er negativ til reindrifta.
– Det har jo vært en diskusjon nå på bygdesida på Facebook, og der er innbyggerne ganske klare på at de har stor respekt for reindrifta og at man ønsker å finne en løsning. Jeg tror ikke at det er den typiske røyrvikingen som kommenterer for eksempel at «reindrifta sier nei til alt», sier han.
Kan være positiv til gruve- og reindrift samtidig
Den påtroppende ordføreren tror ikke at Jåmas listefall handler om at hun er same.
Han mener at man kan være positiv til både reindrift og gruvedrift samtidig.
– Jeg synes det er synd at Linda føler det sånn. Men jeg kan ikke si meg enig i det utsagnet. Selv om man er positiv til gruvedrift, så betyr ikke det at man ikke vil samene vel eller at man ikke er positiv til reindrifta, sier han.
POSITIV TIL REINDRIFTA: Den påtroppende ordførerkandidaten mener at man kan være positiv til både gruvedrift og reindrift samtidig.
Foto: NRKHan mener også at Linda er en dyktig politiker, og at han gjerne skulle hatt henne og reindrifta med i kommunestyret.
– Jeg har hatt veldig nytte av perspektivene til Linda i gruvesaken, sier han.
Endring hos flere partier
Arbeiderpartiet i Røyrvik var det partiet som mistet flest stemmer under årets valg. De sank med 21,9 prosentpoeng sammenlignet med forrige valg.
Partiets ordførerkandidat, Bertil Jønsson, endte på en 2. plass på lista etter at personstemmene var talt.
TROR GRUVEDRIFTA PÅVIRKET RESULTATET: Arbeiderpartiets ordførerkandidat tror at gruvesaken var avgjørende under valget i Røyrvik
Foto: Ristin PerssonHan tror også at gruvesaken er den største grunnen til at valgresultatet ble som det ble.
– Jeg fulgte den offisielle linja vi hadde i Arbeiderpartiet, om at vi var enig i at det var viktig at reindriftas stemme ble hørt i gruvesaken. Det var gruvesaken som ble avgjørende i hele valgkampen, sier han.
NEDLAGT GRUVE: Gruva i Joma ble lagt ned i 1998. Det er der gruveselskapet ønsker å sette i gang med ny gruvedrift.
Foto: Snorre TønsetForsoning i egen kommune
Påtroppende ordfører, Reitan, synes det er synd at debattklimaet i forbindelse med gruvesaken har vært så hardt.
Han håper at det blir mer ro i Røyrvik fremover, i tillegg mener han at befolkningen i kommunen må forsones.
– Vi må forsones i egen kommune etter dette. Det har vært ganske tøft for alle innbyggerne i Røyrvik å stå i det her, sier Reitan.
Jåma forteller også om «irrasjonelle, delvis stygge og lite gjennomtenkte kommentarer».
– Alle har en moralsk forpliktelse, spesielt i ett lite samfunn. Fortsetter det slik som nå så er løpet kjørt, fastslår hun.
Men hun mener at forsoning er mulig, dersom man er optimistisk.
– Optimistisk sett så er forsoning fullt mulig, men det innebærer gjensidig respekt og forståelse, poengterer hun.