Hopp til innhold

Intet nytt

Ingen av presidentkanditatene brukte mulighetene til å fremme nye politiske mål for de neste fire årene. Keskitalo og Olli brukte TV-debatten til å krangle om hvem som hadde gjort mest og ikke om hvem som ville gjøre mest.

Thor Thrane kommenterer presidentduellen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

KOMMENTAR: Thor Thrane, NRK Sámi Radio

Egil Olli (Ap) klarer aldri å angripe eller ansvarliggjøre NSR for det de har gjort eller ikke gjort i løpet av de 18 årene NSR har styrt Sametinget. Istedenfor går han i den fella at han prøver å skryte av hva Ap og han har gjort i løpet av to år.

LES OGSÅ: En av dem blir president

Det blir mye snakk om forskjellige handlingsplaner, prosjekter og konsultasjonsavtaler med forskjellige politiske instanser som de har satt igang.

Olli nevner ikke med et ord om hvorfor NSR og Keskitalo ikke har iverksatt disse planene og avtalene som han mener er så viktige.

NSRs Aili Keskitalo lar Olli snakke og forklare uten å avbryte, men får nærmest uforstyrret angripe og beskylde Ap for at alt det Ap har gjennomført, ja det er takket være ved hjelp av NSR.

LES OGSÅ: – Mektig lei av å høre at vi styres fra Youngstorget

Ydmyk

Keskitalo er ydmyk når hun forklare hvorfor hun og NSR ikke fortsatte flertallssamarbeidet med de fire enkeltmannslistene etter valget i 2005.

Hun ber velgerne gi henne og NSR fornyet tillit til å styre Sametinget etter årets valg. Men hun svarer unnvikende om hvem NSR eventuelt vil samarbeide for å danne et flertallsstyre.

Aili Keskitalo har under hele valgkampen brukt Ollis tilhørighet til Ap, og at det er Ap sentralt som styrer Olli og samepolitikken på Sametinget som et hovedargument på hvorfor NSR er best egnet til å styre Sametinget.

Passiv

Egil Ollis motsvar om at det ikke er Youngstorget som styrer han og partiet i Sametinget, blir puslete når han forklarer hvor godt samarbeidsklima de fra Ap har i sametingsrådet.

– Vi fem i rådet har vært veldig enig oss i mellom, sa Olli.

Alt annet ville jo være sensasjonelt hvis fem medlemmer i rådet fra samme parti ikke hadde vært enige.

Det virker litt uforståelig hvorfor Olli ikke trekker frem at hvor mye han og Ap i Sametinget har samarbeidet med NSR i 18 år om å få Ap-statsråder og andre sentrale partifolk til å heve Sametingets status. Blant annet finnmarksloven, kystutvalgets utredninger, utredning av samiske rettigheter utenfor Finnmark osv.

Tidliger har Olli nærmest triumferende brukt samhørigheten til partiet på Youngstorget som den beste garantien for den beste politikken for samene.

Olli velger heller å skryte av NSR og hvor god støtte NSR har gitt Ap de to årene de har regjert i mindretallet.

Ingen vant, men Olli tapte

I dueller skal det som oftest kåres en vinner, men i denne tv-sendte duellen er det vanskelig å avsi en slik dom.

Mulighetene til å fronte sine politiske løfter og visjoner for de neste fire årene misbrukte begge. Eller så mente de at de ikke var så viktige for å vinne velgerne.

Aili Keskitalo er flink med bruken av få ord til å få Egil Olli i forsvarsposisjon istedenfor å fremheve resultater Ap har fått i løpet av to år, mot NSRs resultater i løpet av 18 år.

Dermed kåres ingen av de to til vinnere av duellen, men hvis det må utpekes en taper, så blir det Egil Olli.

Hva mener du? Skriv din "dom" i kommentarfeltet.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.