Selv om han nå velger han nok etter hvert å støtte Norske Samers Riksforbund - og fortsatt leve i skyggen av presidenten.
Årsaken er enkel: Johan Mikkel Sara ønsker til syvende og sist beholde en årslønn på nesten 600.000 kr. Derfor vil han når Sametinget i løpet av høsten skal velge president i støtte Jarle Jonassen som president.
Skyves inn i mørket
Etter at Norske Samers Riksforbund (NSR) varslet at de vil ha Jonassen som president i Keskitalos fravær, må visepresident Sara velge mellom følgende:
- Bryte fullstendig med NSR
- Fortsette "tvangsekteskapet" med NSR
Men uansett hva Johan Mikkel Sara bestemmer seg for, skyves han inn i det politiske mørket. President Aili Keskitalo har allerede blant annet tatt olje- og gassaker fra Sara.
Dette skjedde etter den offentlige skittentøysvasken i mai i år. NRK Sámi Radio offentliggjorde hvor Sara skrev at han var "forundret over den manglende ryggraden til presidenten."
Fortsatte likevel
Den offisielle "degraderingen" tiltross; Sara fortsatt som visepresident - pisket og halen mellom beina.
For mange velgere kan det synes underlig at en visepresident ikke får muligheten til å overta ledelsen av Sametinget når presidenten fratrer for en periode. Sara er klar for oppgaven, men NSR vraker ham. Dette er ytterligere en bekreftelse på at det største regjeringspartiet ikke anser "Puma" som spiselig.
Når Sara får tenkt seg om og døyvet den første skuffelsen, velger han nok å bli sittende - bak president Jonassen. Samtidig må både NSR og Sara fortsette i det som tydelig framstår som et tvangsekteskap for begge parter.
Regjeringskrise
Når Sametingets plenum senere i høst skal velge president, blir det dermed ingen regjeringskrise.
Velger Johan Mikkel Sara å bryte med NSR, kan det imidlertid bli krise.
Sara kan vende seg mot sitt gamle parti og tilby sin støtte til Arbeiderpartiet. Som et miniparti som "Samer bosatt i sør" er, vil Sara ikke kunne kreve presidentplassen, men sikkert visepresidentvervet. Og Ap vil heller ikke støtte ham som president.
Ap-president?
Den parlamentariske situasjonen på Sametinget er skjør. Det skal ikke mange stemmene til før Ap har flertallet.
Så langt har det trolig ikke vært kontakt mellom den skuffede visepresidenten og opposisjonsleder Egil Olli.
Tilbyr Sara og kanskje også Per A. Bæhr fra Flyttsamelista hjelp til Ap, og krever visepresidentvervet i en slik regjering, kan Ap få presidenten.
Dermed kan Marianne Balto stille som motkandidat til Jarle Jonassen senere i høst. For om Johan Mikkel Sara eventuelt forhandler seg fram til en visepresidentplass, må presidenten være en kvinne. Dessuten har Egil Olli for lengst fått beskjed fra enkelte av sine egne om å tre av som gruppeleder i god tid før neste valg.
To menn?
Dette er naturlignok spekulasjoner, men uansett vil Sametinget igjen bruke mye tid på makt og posisjoner og mindre tid på politikk.
Dermed kan det bli en kaotisk tid på Sametinget fram til neste plenumssamling. I tillegg blir det ny møtevirksomhet mellom firergruppen og NSR i nærmeste framtid.
Som største regjeringsparti, har NSR naturligvis rett til å kreve presidentplassen. Men det er direkte amatørmessig å gjøre det før samarbeidspartiene er orientert om planene.
Et annet moment som kvinnene i NSR åpenbart ikke har tenkt på, er at Sametinget fra januar og i minst fire måneder framover, vil ha to menn på topp. Og det skjer i et Sameting hvor kvinnene er i flertall.
Men det kan jo hende at NSR har andre planer når det gjelder Johan Mikkel Sara?
