Hopp til innhold

Den sterke mann

Det var denne helgen Egil Ollis arvtaker skulle utpekes. Tiden var moden for en ny sjef i same-Aps førersetet. Situasjonen er derimot denne: Egil Olli har aldri vært sterkere enn i dag - og er klar for nye utfordringer.

Egil Olli (t.v.) og Willy Ørnebakk
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag starter Arbeiderpartiets 6. ordinære samepolitiske konferanse i Tromsø. I morgen formiddag samles hele same-Ap bak sin ubestridte leder - og legger ut på en lang valgkamp.

Målet er å beholde nøkkelen til presidentkontoret på Sametinget etter 14. september. Partiet satser på at Egil Olli er mannen som skal sitte der.

"Å stå han av"

Hvem hadde trodd at nettopp det skulle skje? Svært få. Trolig ikke Olli selv en gang. Før forrige valg mer enn antydet han at denne perioden ville være hans siste som sametingspolitiker. Og alle regnet med at slik ville det også bli etter at han og Ap knepent tapte valget i 2005.

Under den forrige samepolitiske konferansen for to år siden krevde Bjarne Store-Jakobsen at Olli i god tid før valget i 2009, burde abdisere slik at Ap kunne bygge opp en ny presidentkandidat. Og for inntil nylig fantes det krefter i Ap som helst ønsket å fjerne Olli fra makten.

Men Olli har "stått han av".

Ting skjedde forholdsvis raskt: Han ble president fordi motstanderen NSR ikke lenger klarte å stable på beina et styringsdyktig sametingsråd i 2007. Og i november i fjor varslet han - overraskende også for mange i hans egne rekker - at han stiller "seg til disposisjon for partiet".

Endelig til topps - og ny motivasjon

Egil Olli

Egil Olli og Aps samepolitikere er samlet i Tromsø denne helgen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hva skjedde egentlig?

Rent personlig var det nok en stor tilfredsstillelse å klatre helt til topps i samepolitikken. Egil Olli har helt siden 1989 stilt opp for Ap nettopp med et mål om å styre Sametinget. I løpet av årene har han og partiet sakte men sikkert kapret tilstrekkelig med velgere for å bli jevnstore med NSR. Og når han til slutt kunne sette seg i presidentstolen, oppdaget han at det var mulig å gjennomføre en del av sin egen politikk - selv i mindretall. Riktignok har han måttet gi etter for NSR i noen saker.

Med den nye erfaringen fikk Olli ny motivasjon; ikke maktkåt som noen vil hevde, men et brennende ønske om å kjempe for politikken han og partiet mener er det beste for samene i Norge. Og en som ønsker seg makt, foretar gjerne de nødvendige grepene for å sikre seg det. Slik er "loven" i politikken.

Egil Olli er den sterke mannen i same-Ap.

Den brysomme mannen

Samtidig er han den brysomme mannen i Ap. På kommentarplass her på nrk.no/sami har vi hevdet at Ap har et vanvittig stort troverdighetsproblem . Grunnlaget for denne påstanden var same-Aps mangeårige frase om at "de har direkte linjer" til Ap-maktens høyborg på Youngstorget og til regjeringskvartalet.

Flere saker har derimot vist at det ikke alltid har vært like enkelt for Egil Olli å få gehør for kravene sine. Den nye mineralloven og kravet om en urfolksavgift som Sametinget skulle forvalte, er kanskje det beste eksempelet på at det er støy og svært dårlig forbindelse på direkte linjen. Det er ingen tvil om at det er stor uenighet mellom same-Ap på den ene siden, og Ap-sentralt og Finnmark Ap på den andre siden i denne saken.

Men har den interne uenigheten i Ap om deler av samepolitikken svekket Egil Olli som president? Blant noen fylkessekretærer og ledende skikkelser i Finnmark Ap og på Youngstorget, er nok ikke Egil Olli like spiselig. Han markerer altfor tydelig uenigheten og står fast på sine politiske krav og prioriteringer - også om Ap-sentralt ikke er enig.

Å tale Youngstorget midt i mot

Olli taler med andre ord i noen tilfeller Youngstorget midt i mot. Han er personen som skal kjempe for en politikk som han mener er til det beste for samene uavhengig av hva Youngstorget mener. I et samepolitisk perspektiv styrker dette Ollis posisjon.

Og nettopp det gjør det også vanskeligere for Ap sentralt å overkjøre Olli og same-Ap. Jens Stoltenberg og Helga Pedersen må med andre ord ta større hensyn til Egil Ollis ståsted og krav enn hva de måtte ha gjort i forhold til for eksempel Aili Keskitalo. Olli er en maktfaktor også sentralt i Ap.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Etter denne helgen stiller et samlet same-Aps seg bak sin sterke mann. Selv om det helt klart har vært krefter i sving for å finne en annen kandidat, står Olli tilbake som den eneste. En ting er at han gjennom politisk håndtverk, rutine og higen etter makt har befestet sin sterke stilling, men et annet forhold er at det i realiteten ikke var andre alternativer akkurat nå.

Vi kalte Aili Keskitalo for NSRs dronning. Dermed kan vi vel kalle Egil Olli for kongen i same-Ap.

La valgkampen starte! På morgenkvisten 15. september vet vi hvem som får tronen.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.