- Reineiere som ønsker å slakte, har muligheter til det fordi slakteriene er sikret avsetning på kjøttet ut vinteren.
- Blir beitene på Finnmarksvidda dårligere kan reineierne hente fór tollfritt fra utlandet.
- Så skal kjøttberget markedsføres slik at Kari og Ola Nordmann spiser det opp.
- I løpet av neste år skal alle ha planene klare og fått disse godkjent for hvordan flokken skal reduseres; vel og merke i distriktene hvor det er for lave slaktevekter.
Slik kan landbruksminister Lars Peder Brekks (Sp) finnmarksbesøk kort oppsummeres. Han var ikke lenger sint, men budskapet hans var så klart at lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbud (NRL), Nils Henrik Sara ikke fant grunn til å motsette seg noe som helst.
Kniven på strupen
Avtalen som ble inngått torsdag, kan også tolkes som «kniven på strupen» for alle parter:
- Slakter ikke reineierne vil dette kunne forverre en dramatisk situasjon i deler av Finnmark ytterligere.
- Henter ikke reineierne tilleggsfór til dyrene sine dersom det blir nødvendig, vil dette ramme dyrevelferden og dermed utløse eventuelle straffetiltak.
- Gir ikke markedsføringen vellykkede resultater, vokser reinkjøttberget og det blir igjen vanskelig for slakteriene å ta inn rein neste høst.
- Har ikke reineierne godkjente planer for hvordan de skal få ned reintallet, er sanksjoner som tvangsmulkt, avgift, forelegg og tvangsslakting klare senest fra og med 2012.
Og i bakgrunnen står Riksrevisjonen og Stortinget klar til å gå løs på landbruksministeren.
Sololøp på vidda?
Gang på gang understreket Brekk at et samarbeid mellom staten og NRL var nødvendig for å løse situasjonen. Han hevet også en advarende pekefinger mot utøvere som valgte å kjøre sololøp på vidda:
– Hvis reineierne ønsker å ødelegge all legitimitet til denne særdeles viktige næringen, så opererer de på egenhånd. Hvis reineierne ønsker å skape legitimitet og en framtidig balanse i næringen, så forholder de seg til NRL og det forhandlingssystemet som vi har mange års erfaring med, sa Brekk.
Og for å være helt klar, la ministeren med det øverste ansvaret for reindriftspolitikken i Norge, til:
– Det å tro at man kan operere på egenhånd i en situasjon der allmenningens tragedie holder på å skje på vidda, det går ikke.
Da gjenstår det å se om noen fortsatt vil la være å bry seg om det som kan oppfattes som en trussel fra ministeren. Trusler fra forgjengerne har prellet av.
For å komme seg ut av « » (ekstern lenke) må alle som er rammet av den, holde seg til reglene som er fastsatt. At noen velger å følge det man har avtalt om, mens andre fortsetter som før, vil kunne føre bli «verdens ende» slik enkelte reindriftsutøvere har karakterisert situasjonen.
Litt eller ingen ting?
NRL er fornøyd med at slakteriene får garantier for avsetningen, men er svært misfornøyd med at tilskuddene ikke følger med. Slakter reineierne etter 1. januar vil de ikke få tilskudd via reindriftsavtalen, men bare kiloprisen slakteriet betaler.
Alle ville blitt forbannet om en del av inntektsgrunnlaget - i dette tilfelle direkte tilskudd fra staten - forsvant over natta. Samtidig er dette noe som kan skje i det private næringsliv som jo reindrifta er. Ulike faktorer spiller alltid inn på det som til slutt blir bunnlinjen i regnskapet.
Dermed må reineierne velge mellom å slakte og få en del av inntekten, eller la være og dermed ikke få noe.
I en situasjon hvor vinterbeitene er sterkt presset, og hvor , vil det fortone seg som svært underlig dersom reineierne lar være å slakte med den begrunnelsen at de ikke får tilskudd. Konsekvensen vil i verste fall kunne bli at dyrene dør av sult i løpet av vinteren eller blir tatt av rovdyr.
Får ikke reineierne reintallet ned og vekten opp, rasler landbruksministeren med sablene. I går sendte han ut forskrifter som kan brukes til tvangs- og straffetiltak. Om disse må tas i bruk er det opp til reineierne selv å avgjøre.
- Les også:
- Les også:
Et poeng som er verdt å nevne i forhold til de langsiktige tiltakene, er ny reindriftssjef. Som kjent slutter Ellen Inga O. Hætta, og en ny skal overta.
Vedkommende som overtar, må ha kjennskap til alle sider ved næringen. Samtidig kan det være en fordel at vedkommende ikke har for sterke bindinger til næringen. Dette er viktig for at utøverne ikke skal føle seg forskjellsbehandlet av forvaltningen.
- Kommentar:
Dyrt eller billig kjøtt?
Det høye reintallet i en del distrikter vil naturligvis ikke reduseres tilstrekkelig i løpet av de kommende månedene selv om det nå er inngått en avtale. Denne utfordringen skal de langsiktige målene som kommer til uttrykk gjennom den nye reindriftsloven.
At det nå bygges opp et stort reinkjøttlager gir nye utfordringer. For å få tømt lageret, må folk i Norge spise reinkjøtt. Så langt har ikke alle matkjeder gjort det som er nødvendig for at folk skal kjøpe reinkjøtt. I en tid hvor forbrukerne kan velge mellom svinekjøtt og lammekjøtt til noen tiere pr. kilo, blir dessverre reinkjøttet til et par hundre kroner pr. kilo liggende i frysedisken.
Nå skal det satses mer på markedsføring som kan gi mer salg. Noen hevder at reinkjøttet ikke er så dyrt at nordmenn med tykke lommebøker ikke kjøper tilstrekkelig for å tømme lageret. Poenget er at kjedene gjør produktene mer synlig.
Andre hevder at prisen som middagskundene må betale, må ned. Dette kan i neste omgang føre til lavere pris til reineier. For å kompensere et eventuelt inntektstap, må staten øke tilskuddene, men det blir noe NRL må kjempe igjennom forhandlingene om reindriftsavtalen.
Om pustepausen gir resultater gjenstår å se. Landbruksminister Lars Peder Brekk og NRL-leder Nils Henrik Sara ble enige om kursen. Nå er det opp til både reineierne, slakteriene og matvarekjedene å bestemme om «allmenningens tragedie» snus til suksess.
