Hopp til innhold

Ministre på tur

Arctic Frontiers er blitt en viktig arena for diskusjoner om nordområdene. Men det er langt mellom overraskelsene, skriver NRK Sápmis kommentator.

Arctic Frontiers 2014

Arctic Frontiers gikk denne uka av stabelen i Tromsø. NRK Sápmis kommentator fulgte konferansen.

Foto: Roger Manndal / NRK

Per Klemetsen Hætta

En ukelang konferanse som samlet mer enn 1000 deltakere fra 25 land i Tromsø, er over for denne gang.

Politikere, forskere, byråkrater, næringslivsfolk og representanter for ulike organisasjoner har vært gjennom et tettpakket program. Nå skal deltakerne absorbere inntrykkene fra Arctic Frontiers 2014.

Konferansen har som regel storfint besøk, så også denne gang. Norges og Grønlands statsministre, samt Finlands utenriksminister sto på talerlisten.

Det var få som trodde at statsminister Erna Solberg i sin tale ville gjøre annet enn å bekrefte at nordområdepolitikken også hadde prioritet i den nye regjeringen. Den rød-grønne regjeringens nordområdepolitikk hadde bred støtte i Stortinget, og Erna Solberg bekreftet da også en videreføring av en aktiv satsning fra regjeringens side.

Solberg opptatt av olje og gass

Årets konferanse hadde «Humans in the Arctic» som det overordnede tema. Statsminister Erna Solberg hadde den dimensjonen inkludert i sitt innlegg, men fremfor alt understreket hun mulighetene i de arktiske områdene.

Hun var tydelig på at olje, gass og mineraler burde være naturlige næringsveier, og at man i større grad burde være opptatt av mulighetene som økt virksomhet ville innebære. Arbeidsplasser, økt infrastruktur og kompetanseutvikling skal gjøre det attraktivt å bo i nordområdene, samtidig som nødvendige hensyn til natur og miljø skal tas. Urfolk ble ikke nevnt i statsminsterens innlegg.

Grønlands statsminister Aleqa Hammond var i sitt innlegg offensiv. Langt fra alle grønlendere er begeistret for det grønlandske parlamentets opphevelse av forbudet mot utvinning av uran, og kinesiske selskapers investeringer i nye gruver på Grønland skaper bekymringer.

Statsminister Aleqa Hammond var forberedt på spørsmålene om Grønlands nye olje- og mineralpolitikk, og brukte da også sitt innlegg til å rettferdiggjøre regjeringens politikk på feltet.

Det langsiktige målet er full uavhengighet fra Danmark, og det forutsetter et solid økonomisk fundament. I denne målsettingen har olje- og mineralvirksomhet en sentral plass. Klimaendringene og teknologisk utvikling har gjort det mulig å utvinne nye ressurser, og multinasjonale selskaper, først og fremst kinesiske, står nærmest i kø for å etablere virksomhet på Grønland.

Det er dette som ifølge Aleqa Hammond skal gjøre uavhengigheten fra Danmark mulig, og sikre en økonomisk vekst som kan sikre den grønlandske velferdsstaten.

I så måte har den norske og den grønlandske statsministeren et felles budskap. Utviklingen av gode levevilkår for de som bor i de arktiske strøk er avhengig av at også nye næringer får plass, og dette vil medføre flere arbeidsplasser og økt satsning på infrastruktur.

Finland trakk frem urfolk i Arktis

Også Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja var i sitt innlegg opptatt av utvikling i de arktiske områdene. Han la imidlertid stor vekt på at utviklingen i nordområdene måtte skje innenfor rammer som sikret en bærekraftighet, både i forhold til mennesker og natur.

Han la adskillig mer vekt på premissene for utviklingen av ny aktivitet. Hans referanser til Brundtland-kommisjonens arbeid innen miljø og utvikling understreket dette, og han trakk også frem den nordiske velferdsmodellen som eksempel på hvilke ambisjoner man bør ha når ressursene i nordområdene skal utnyttes og hvordan verdiskapningen skal fordeles.

– I den forbindelse skal urfolksinteressene veie tungt, sa han i sitt innlegg.

Ingen store overraskelser

Det var ingen store overraskelser fra ministrene. Alle forutsatte at det ville bli mer aktivitet i de arktiske områdene, og at mineralvirksomhet ville være en del av dette.

Arctic Frontiers er en møteplass for slike diskusjoner, men det vil sjelden være arena for overraskelser. De arktiske statene samarbeider i Arktisk Råd, og det er en viktigere arena – og selvfølgelig en annerledes arena – enn Arctic Frontiers.

Her er også urfolk med i prosessene. Når nordområdene blir diskutert, spesielt når den menneskelige dimensjonen er tema, så skal urfolk kunne ha en stemme. Arctic Frontiers hadde tjent på at talelista hadde inkludert det aspektet.

Korte nyheter

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Kråvnnåprinssa Haakon gånågisá birra: – Galla måj aktan vuorbástuvvin

    Kråvnnåprinssa Haakon moalget majt ájádallá gå gånågis Harald barggodåjmajt binnet.

    – Galla måj aktan vuorbástuvvin. Dav de buoremus láhkáj tjoavddin. Barggin juohkusin, javllá kråvnnåprinssa NRK:aj.

    Dijstagá ja gasskaváhko lij Kråvnnåprinssa guossen Råmsån, gånnå gånågisá bargodile birra moalgedij.

    Mánnodagá lij gånågis Harald vas ruoptus bargon. Sjattaj skibás Malaysian, ja la skibás læhkám vargga gáktsa vahko.

    Valla gånågisviesso diededij gånågis galgaj binnep bargov dahkat.

    – Gånågis la riek ávon gå la bargon vas. Mij iehtjáda lip nav ávon gå la máhttelis. Ja de viertti sihke álldarav ja lassjánimev vieledit, javllá kråvnnåprinssa Haakon NRK:aj.