Burde beskyldningenes tid være ute nå? Burde hver og en nå begynne å ta ansvar for sin egen situasjon? Det kan synes som om tiden er inne for det – særlig med hensyn til om man behersker eller ikke behersker samisk.
Alle mennesker fortjener å bli verdsatt. Derfor blir det noe rart å høre de som selv ikke snakker samisk si at de er like gode samer som de som kan og snakker samisk. I uttalelsen ligger det nemlig en antydning om at samisktalende samer selv anser seg for å være bedre samer, og den ikke- samisktalende har mindre verdi.
Også kjente samiske personer har trukket frem kortet når de kanskje har følt at samvittighetssmerten tar tak under diskusjonen om samiskkunnskaper. Kan det hende at dette er å sette seg selv i en offerrolle, «stakkars meg», som ikke fikk lære meg samisk på grunn av fornorskningen.
Jeg kunne sikkert ha skrytt av de oldeforeldre, besteforeldre og foreldre som trosset fornorskningen som de virkelige heltene. Fornorskningen nådde også Indre Finnmark. Jeg kunne vel også snudd litt på saken, og spurt den norsktalende samen om hvor høyt vedkommende egentlig setter samisk når han sier seg å ha mistet språket, men har likevel ikke brydd seg om å lære det.
Kunnskap kommer ikke rekende til deg på en fjøl, men du får kunnskap gjennom iherdig egeninnsats – enten vi snakker om språk eller annen kunnskap.
Språkkunnskaper ansees som viktig kompetanse i samfunnet. Sånn ser det ikke bestandig ut når vi snakker om samisk. Mange arbeidsgivere i Sápmi spør nok om du kan samisk når du søker om jobb. Noen arbeidsgivere sier at kunnskaper i samisk er svært viktig, mens det kan virke som andre stiller spørsmålet for å slippe å bli beskyldt for å overse samisk.
Det er mange som sier at de blir rettet på når de forsøker å snakke samisk. De sier at «språkpolitiet» ødelegger lysten til å prøve og snakke det lille av samisk som de kan. Det er slettes ikke bra å kritisere andre på en sårende måte, men på den andre siden må det jo være bra at noen prøver å gi råd på en god måte.
Dessuten kan man spørre seg hvem det er som oppfatter kommentarene som spydige? Er det ikke slik at det er du selv som bestemmer om du vil oppfatte kommentarene som spydige og bruke tid på det? Om du vil bli sint, eller om du vil bli såret? Det er ditt valg om du vil bli sint eller såret.
Den siste uken har det vært mye diskusjon om sametingspresidenten skulle ha holdt sin nyttårstale på samisk. Det kan virke rart at vi skal kreve at en som ikke kan samisk skal snakke samisk og til og med holde tale på samisk. Da kan det faktisk være mye bedre at talen holdes på norsk, i stedet for at den fremføres med en eventuell dårlig språkføring. Det vil sannsynligvis samle flere til å høre eller se på et viktig budskap.
Men det bør ikke være langt mellom liv og lære, hverken for den som er i arbeidslivet eller den som er med i politisk arbeid. Hvis man ønsker å fremholde at samisk er viktig og verdifullt så bør man kanskje også lære seg språket. Det betyr jo at man tilegner seg mer kompetanse. Det er mange som ikke kunne norsk når de begynte på skolen og de lærte seg norsk på noen år. Og de lærte seg språket såpass godt at de har klart seg videre i livet.
Mange av dem lærte seg også andre språk; engelsk, finsk, spansk og andre fremmedspråk. Kanskje burde man nå spørre seg selv om hvor høyt man egentlig setter samisk språk hvis man ikke avsetter tid og ressurser til å lære det?
Det er noen som sier at de nå føler seg mer inkludert i det samiske når sametingspresidenten holdt nyttårstalen på norsk. Noen lirer av seg nesten hatske kommentarer mot dem som faktisk har klart å bevare sitt samiske språk gjennom fornorskningstiden.
Det er ikke bra, men det forteller kanskje hvilke store utfordringer vårt folk har med hensyn til å ta tilbake språket og til å snakke samisk. Det er et tegn på at det kanskje også trengs en annen pleie enn bare språkopplæring.
Spørsmålet er om oppfølgingen av Váibmogiella kan gi den pleien?
