Hopp til innhold

Kommentar: Dilemmaer om åpenhet

Da nok et terrorvarsel mot norske mål kom, valgte PST å gå åpent ut med informasjonen. En ny praksis er ikke uten dilemmaer.

PST
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Kritikken fra lederen for den danske innenriksetterretningen går rett inn i kjernen for terrorens hensikt: spredning av frykt.

Per Klemetsen Hætta

Hans Jørgen Bonnichsen i danske PET mener at PST allerede har gitt terroristene en seier ved at opplysninger om et mulig terroranslag blir offentliggjort av myndighetsorganer med ansvar på feltet.

Det er liten tvil om at PST, Justisdepartementet og Politidirektoratet har stått overfor et dilemma. Opplysningene som PST sitter på må være av en alvorlig karakter. Økte krav om beredskap og responstid tilsier at man ikke så på det som mulig å sitte på disse opplysningene, uten samtidig å vurdere lærdommen fra tidligere.

Hvordan ville reaksjonene i samfunnet og blant publikum vært dersom beredskapen ble økt så drastisk, uten samtidig å informere om bakgrunnen for økt grensekontroll og væpnet politi, og andre tiltak?

Samtidig er informasjonen todelt. Vi får vite at det er konkrete planer om et terroranslag i Norge, og som skal utføres av ytterliggående islamske grupper. På den annen side begrenses opplysningene til dette. Kildene, og troverdigheten de har, vet vi lite om.

Det ligger i sakens natur at all informasjon ikke skal være tilgjengelig for alle. Både PST, Justisdepartementet og Politidirektoratet vil og bør, når tiden er moden for det, gjøre en vurdering av informasjonsarbeidet knyttet til saken. Dilemmaene er mange, men ett av hovedspørsmålene er hvorvidt åpenheten virket etter hensikten.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad